Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Hvor langt er departementet kommet i arbeidet med og hvor mange klimapartnerskap er inngått til nå?

Grunngiving

I juni lanserte regjeringen veikartet for grønt industriløft. Et av tiltakene er å gå i dialog om klimapartnerskap med de næringene som står for de største utslippene og der potensialet for raske utslippskutt er størst, herunder prosessindustrien. I tidslinjen står det at regjeringen skal starte denne dialogen høsten 2022.
Miljødirektoratet presenterte nylig en rapport som identifiserer hvordan man kan kutte utslipp i eksisterende industri. Skal man nå klimamålene innen 2030 trengs det både tilgang til mer kraft, mer nett og risikoavlastning til prosjekter. Tiden er knapp og derfor er det viktig at regjeringen holder høyt tempo på arbeidet.

Svar

Jan Christian Vestre: Et av regjeringens hovedmål er å få fart på den grønne omstillingen i næringslivet. Det må til for at Norge skal nå sine klimamål for 2030, og mer enn halvere klimagassutslippene fra 1990-nivå. Regjeringen vil i den forbindelse utvikle klimapartnerskap som arena for strukturert dialog mellom stat og næringsliv på bransje-/sektornivå. Vi må samarbeide om hvordan vi kan rigge oss for å realisere potensialet for raske utslippskutt, og jeg er overbevist om at gjensidig forpliktende klimapartnerskap, særlig med næringene med størst utslipp, vil hjelpe oss å nå de formidable målene vi har satt oss.
Dette er også bakgrunnen for at vi i veikartet for grønt industriløft annonserer at arbeidet med klimapartnerskap skal tas videre i løpet av høsten, og at første skritt blir i form av en felles intensjonsavtale om klimapartnerskap, der både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden involveres. Arbeidet startet opp i vår, da klima- og miljøministeren og jeg først var i kontakt med hovedorganisasjonene om dette temaet, og fortsetter denne høsten.
Regjeringens mål med intensjonsavtalen er å fastsette de overordnede rammene for hvordan en partnerskapsavtale mellom stat og næringsliv skal se ut. Det vil sikre at prinsipper og prosess for inngåelse og oppfølging av klimapartnerskap blir de samme for alle bransjer. Vi mener dette vil gi et solid grunnlag for effektive klimapartnerskap, som kan bidra til å oppnå gode resultater i/med ulike bransjer.
Så snart intensjonsavtalen er klar, vil regjeringen åpne for dialog og utforming av de bransjevise partnerskapsavtalene. Regjeringen vil prioritere de næringene/sektorene som står for de største utslippene og der potensialet for raske utslippskutt er størst. Jeg vet at interessen for å inngå slike avtaler er stor blant annet i prosessindustrien og maritim sektor, noe som gir grunn til optimisme for samarbeid om grønn omstilling videre. Klimapartnerskap er av interesse i hele bredden av norsk næringsliv, og kunst- og kulturbransjen har allerede inngått en avtale for å starte arbeidet med kunnskapsinnhenting, som senere kan knyttes opp mot den felles partnerskapsprosessen.
Det er viktigere enn noen gang at vi alle trekker i samme retning, for tiden er svært knapp, noe representanten her også gir uttrykk for. Svært mye står på spill, og omstilling og klimaarbeid er noe vi må lykkes med.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til næringsministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar