Skriftleg spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2998 (2021-2022)
Innlevert: 25.09.2022
Sendt: 26.09.2022
Svart på: 05.10.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Kan statsråden anslå hvor mye mer de offentlige kraftinntektene øker i 2022 grunnet de høye strømprisene, med utgangspunkt i anslaget fra Energi Norge og alle andre relevante faktorer, da inkludert alle kraftproduksjonsmetoder, flaskehalsinntekter, krafteksport, og andre inntektskilder for all offentlig og statlig eid kraftproduksjon?

Grunngiving

NRK refererte nylig til en utregning gjort av Energi Norge der det fremkommer at statens ekstrainntekter som følge av de høye strømprisene er på rundt 73 milliarder kroner i 2022 fra vannkraft. De statlige inntektene overgår dermed tidligere estimater og framskrivninger som er blitt gjort på feltet, og viser i tillegg at de statlige og offentlige inntektene langt overgår kostnadene for regjeringens strømstøtteordning.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Kommunesektoren får inntekter fra kraftproduksjon gjennom naturressursskatt, eiendomsskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgifter. I tillegg kan kommuner og fylkeskommuner som eier kraftverk, hente ut utbytte. På kort sikt er det særlig utbytteinntekter og inntekter fra konsesjonskraft som vil øke med høyere strømpriser. Finansdepartementet lager ikke prognoser for disse inntektene, og har ikke anslag for økte inntekter i kommunesektoren i 2022 som følge av økte strømpriser.
For at handel over utenlandsforbindelser skal være lønnsom, må det være en prisforskjell mellom de to markedene det overføres kraft mellom. Kraften vil da transporteres fra landet med lavest pris til landet med høyest pris. Handlet volum multiplisert med prisdifferansen utgjør det vi kaller flaskehalsinntekter. På alle de eksisterende forbindelsene fra Norge deles flaskehalsinntektene likt mellom Statnett og deres partner i utlandet. Statnetts andel av inntektene går i sin helhet til reduksjon av tariffgrunnlaget i det sentrale overføringsnettet. Det gjør at nettleien blir lavere enn den ellers ville vært.
Det fremgår av pressemelding nr. 42/2022 fra Finansdepartementet 28. september at grunnrenteskatten anslås å gi inntekter på om lag 53 milliarder kroner i 2022 med dagens skatteregler, som er rundt 45 milliarder kroner mer enn gjennomsnittet for 2010-2021 (målt i 2023-kroner). Økt sats i grunnrenteskatten på usikkert grunnlag anslås å øke inntektene med 11,2 milliarder kroner påløpt i 2022, som i sin helhet bokføres i 2023. Forventede skatte- og utbytteinntekter for staten oppgis normalt i budsjettfremlegg til Stortinget. Jeg viser til at forslag til statsbudsjett for 2023 legges frem 6. oktober 2022, og at oppdaterte provenyanslag for statens inntekter vil bli presentert der.