Himanshu Gulati (FrP): Anslagsvis hvor mange nordmenn som er folkeregistrert og fast boende i en fritidsbolig er nå ikke kvalifisert til å motta strømstøtte, og mener statsråden at personer som har valgt å gjøre boliger som er registrert som fritidsboliger til sitt faste hjem (og er folkeregistrert der) har mindre behov eller utfordringer enn andre innbyggere som gjør at de ikke fortjener den sårt trengte hjelpen som strømstøtten kan gi i en tid med svært ekstraordinære høye strømpriser?
Grunngiving
For å få strømstøtte, må en strømkunde være registrert hos nettselskapet som sluttbrukergruppe «husholdning». Sluttbrukergruppene er definert av leveringskvalitetsforskriften, og NVEs veileder til denne sier at «det er bruken av eiendommen/huset/bygget som avgjør hvilken sluttbrukergruppe som skal benyttes for den aktuelle sluttbrukeren.» Derfor var mange av matrikkelens fritidsboliger allerede registrert som «husholdning» hos nettselskapene før strømstønadsloven i desember 2021, uten at det hadde noen større praktisk betydning for beboerne.
Med strømstøtten endret dette seg radikalt, og fram til i høst tillot en rekke nettselskaper, deriblant Elvia, at kunder søkte om omregistrering fra «hytte» til «husholdning» basert på bostedsattest fra Folkeregisteret som viste at kunden bodde i boligen før vedtaket av strømstønadsloven i desember 2021. Slik omregistreringer behøver ikke å ha tilbakevirkende kraft. I avisen Amta den 2.november uttalte Norgesnett at det tar 5 minutter å behandle hver slik søknad og at Elvia sier at det «går svært raskt».
30.9 presiserte RME at kun bruksendring etter plan- og bygningsloven vil gjøre disse kundene berettiget strømstøtte, ved at boligene i matrikkelen endres til helårsbolig.
Jeg vil blant annet vise til flere saker i Amta og en stor diskusjon i Ås kommune rundt denne problemstillingen.