Skriftleg spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:907 (2022-2023)
Innlevert: 06.01.2023
Sendt: 09.01.2023
Svart på: 16.01.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hva er statsrådens tanker om mulighetene og utfordringene ved å bruke kunstig intelligens som ChatGPT i undervisningssammenheng?

Grunngiving

ChatGPT (Conditional Generative Pre-training Transformer) er en form for kunstig intelligens (KI) som kan generere meningsfulle svar på spørsmål, basert på store mengder av tidligere skrevet tekst. Teknologien ble utviklet av OpenAI, og har blitt brukt til å lage chatbots og andre typer av språkassistenter.
I den norske skolen har det vært en økende interesse for å integrere teknologi og digitale verktøy i undervisningen. Dette kan bidra til å gjøre læring mer tilgjengelig og mangfoldig, samt å øke elevenes motivasjon og engasjement. ChatGPT-teknologi kan være et interessant verktøy i denne sammenhengen, da det kan hjelpe elever med å få svar på spørsmål, løse oppgaver og lære mer om ulike emner.
Imidlertid kan det også være utfordringer med å bruke ChatGPT i skolen. Det kan være bekymringer knyttet til sikkerhet og personvern, samt at teknologien kan gjøre det vanskelig å gjennomføre vurdering av elevenes læring og trening på konsentrasjonsarbeid. Det er derfor viktig å vurdere nøye både mulighetene og utfordringene ved å bruke ChatGPT i undervisningssammenheng.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Som representanten peker på, gir kunstig intelligens (KI) mange muligheter i skolen som både kan være motiverende og bidra til mer læring, samtidig som bruk av KI også har en del utfordrende sider. I dag er digital teknologi en helt naturlig del av vårt samfunn, også i skolen. Men å vite hva som er god bruk av teknologi er ikke noe vi er født med. Det må læres. Digitale ferdigheter er derfor også en del av kompetansen læreplanene beskriver at elevene skal utvikle gjennom opplæringen.
Kunstig intelligens er nytt for de fleste og det er et område i rivende utvikling. Det vil nok også føre til noen endringer i skolehverdagen for både lærere og elever. Pedagogisk praksis endrer seg gradvis over tid, blant annet når digital teknologi tas i bruk. For å sikre at det er kunnskapssektorens mål som styrer endringene må vi sørge for at de ansatte har relevant kompetanse og at digital teknologi som tas i bruk velges med omhu. Vi er nødt til å finne løsninger som gjør at vi kan nyttiggjøre ny teknologi for læring på en god måte som fremmer læring, mestring og trivsel og som ivaretar barn og unges rettigheter.
Chatbots, som for eksempel Chat GPT, er et eksempel på ny teknologi som både er spennende, men som også vil utfordre praksisen i norsk skole slik som representanten påpeker. Jeg tror vi er mange som tenker at KI kan ha en del utfordrende sider. Jeg synes det er flott at det nå er mange lærere som engasjerer seg i denne tematikken og deltar i den offentlige debatten med å løfte frem både muligheter og utfordringer ved slik ny teknologi. Slike profesjonsfaglige drøftinger er helt avgjørende for kvaliteten i skolen. Utdanningsdirektoratet vil følge opp og sørge for god dialog med lærerorganisasjonene og aktuelle fagmiljøer om behov for både veiledning, behov for støtte og eventuelt også andre tiltak.