Svar
Jan Christian Vestre: Regjeringen har satt seg klare mål for næringspolitikken; vi skal legge til rette for videreutvikling og etablering av lønnsomme og attraktive jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, styrke eksporten fra fastlandet og kutte klimagassutslipp. Disse målene skal vi nå i fellesskap med næringslivet, gjennom å føre en aktiv og fremtidsrettet nærings-, klima- og energipolitikk.
Det ligger et særskilt potensial i å realisere nye grønne industriprosjekter i Norge. Vi har rike naturressurser, industriell spisskompetanse blant annet innenfor fornybar kraft og elektrifisering, samt verdensledende offshoreteknologi i en tid der det åpnes nye grønne markedsmuligheter i Europa og globalt. Dette er bakteppet for regjeringens grønne industriløft. Innsatsområder for satsingen er prosjekter i nye grønne næringer, som hydrogen, havvind, CO₂-håndtering og batterier, og store grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri, som prosessindustrien, maritim industri og skog- og trenæringen og annen bioøkonomi. Vi har satt ambisjoner for hvert av innsatsområdene, blant annet at Norge skal ha verdens reneste og mest moderne og energieffektive prosessindustri, basert på høyteknologiske løsninger og stor verdiskaping.
Denne og øvrige ambisjoner må ses i lys av regjeringens mål om å gjøre Norge til en grønn industri- og energigigant, samtidig som Norge skal nå sine klimamål for 2030 og 2050. Jeg vil minne om at både norsk økonomi og norske klimamål er avhengige av at alle deler av næringslivet utvikles videre med lavere utslipp, både på fastlandet og på sokkelen.
Dette fordrer en helhetlig tilnærming, og samarbeid med og mellom bedrifter i ulike næringer. Flere næringer er gjensidig avhengige av hverandre i møte med den grønne omstillingen, både fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050. Eksempelvis er utviklingen av blått hydrogen som ny eksportnæring avhengig av kompetansen fra aktører innenfor naturgass og CO₂-håndtering. Dette er et område det er stor interesse for i Europa, herunder jf. den norsk-tyske mulighetsstudien om hydrogenrør fra Norge til Tyskland. Andre eksempler er koblingen mellom råvarer, prosessindustri og batterier, og batterier som essensiell komponent i utnyttelse av havvind, hydrogen og grønn skipsfart. Her er også den digitale kompetansen fra norsk vareproduserende industri en sentral muliggjører for effektiv produksjon. I lys av at alt henger sammen med alt, er det lite hensiktsmessig å stille ulike områder opp mot hverandre.
Regjeringen vil utvikle petroleumssektoren slik at den bidrar til verdiskaping, sysselsetting, statlige inntekter og til at Norge fortsatt er en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til våre allierte i Europa. Det er satt mål om at utslippene fra produksjon av olje og gass skal reduseres med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050. Siden 2015 har utslippene fra olje- og gassproduksjon falt med 20 pst. og utslippene skal videre ned.
Kraft fra land innebærer store investeringer, og det er betydelige variasjoner i både tekniske muligheter, kostnader og potensialet for utslippsreduksjoner knyttet til å forsyne ulike innretninger og landanlegg med kraft fra land. Kraft fra land vil derfor ikke være en hensiktsmessig løsning i alle tilfeller og noe regjeringen også i det videre vil vurdere fra sak til sak, slik det gjøres i dag. Beslutninger om bruk av kraft fra land vil med andre ord baseres på forhold/vurderinger rundt det enkelte prosjektet.
Regjeringens primære mål er at kraften som brukes for å elektrifisere produksjon på sokkelen også skal være produsert på sokkelen, noe som trolig vil være mulig i mye større grad om relativt kort tid.
Tilgang på ren og fornybar kraft vil være helt avgjørende for å nå mange av målene i nærings-, energi- og klimapolitikken. Regjeringen har derfor iverksatt en rekke tiltak som skal bidra til økt fornybar kraftproduksjon, bedre tilgang på nett og mer energieffektivisering.
Regjeringen har gjenopptatt konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land, etter mange år med stillstand. Vi legger til rette for å realisere mer av vannkraftpotensialet, og vil prioritere vannkraftprosjekter som kan produsere når behovet er størst. Vi legger til rette for storstilt utbygging av havvind på norsk sokkel med mål om å tildele 30 GW innen 2040. Verdens største anlegg for flytende havvind, HywindTampen, har nå startet opp. Dette er et eksempel på at vi gjør visjonene våre på området om til praksis. Vi vil arbeide for å effektivisere konsesjonsprosessen frem mot ferdigstilling av de første vindkraftprosjektene i norske havområder, med mål om at de første prosjektene settes i drift før 2030.
Regjeringen jobber også målrettet for å legge til rette for en raskere nettutbygging og en mer effektiv utnyttelse av nettet. Vi har styrket konsesjonsmyndighetene for å få ned saksbehandlingstiden for konsesjonssøknader, blant annet som oppfølging av Strømnettutvalget. I tillegg har regjeringen presisert mandatet til Enova, noe som innebærer en vektlegging av energieffektivisering i alle sektorer, og vi vil legge frem en handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi. Potensialet for økt energieffektivisering ble også synliggjort gjennom regjeringens midlertidige energitilskudddsordning for strømintensive bedrifter i 2022, som bidro til å ta ned disse bedriftenes strømforbruk tilsvarende forbruket til hele Kristiansands befolkning. Denne «sparte» energien vil nå komme andre aktører til gode.
Alt i alt mener jeg derfor at summen av tiltak fra regjeringens side vil bidra til at stabil tilgang på ren kraft kan forbli et konkurransefortrinn for norsk industri også i fremtiden.