Bård Ludvig Thorheim (H): Vil regjeringen sørge for at Stortinget får et oppdatert beregnings- og beslutningsgrunnlag for vindkraftutbygging før fremleggelse av lovforslag om innføring av grunnrenteskatt på vindkraft, og hvis ikke, hvorfor vil ikke regjeringen utvise åpenhet overfor Stortinget om beregningsgrunnlaget?
Grunngiving
I høringsnotatet for innføring av grunnrenteskatt på vindkraft skriver regjeringen ved Finansdepartementet:
«Statistisk Sentralbyrå har på oppdrag av Finansdepartementet beregnet grunnrenten i vindkraftnæringen for årene 2010-2021. Ifølge disse beregningene var grunnrenten negativ i årene fram til 2020, men positiv i 2021. Departementet mener forventet utvikling i kraftpris og kostnader for landbasert vindkraft indikerer positiv grunnrente fremover. Det innebærer at det nå er grunnlag for å innføre en grunnrenteskatt.»
Utsagnet reiser flere spørsmål ved Finansdepartementets beregningsgrunnlag for hevde at det vil være positiv grunnrente fremover.
For det første vil det være nyttig å vite hvilke anslag Finansdepartementet legger til grunn for fremtidig kraftpris i Norge, og om regjeringen har forlatt ambisjonen om at rimelig og rikelig med fornybar kraft skal være et konkurransefortrinn for husholdninger og bedrifter i Norge.
På kostnadssiden vil en altoverveiende kostnad ved produksjon av vindkraft bestå av investeringskostnadene. Av disse igjen utgjør turbinkostnader om lag 70 %. Siden SSBs beregninger ble gjort rapporteres det om 30 % økning i turbinpriser.
I sum er det flere faktorer som tilsier at beregninger knyttet til grunnrente på vindkraft på land bør oppdateres.
Faktisk konstatering av grunnrente bør være et minstekrav for innføring av en eventuell grunnrenteskatt av hensyn til at lovgiver ikke skal bedrive usaklig forskjellsbehandling. Ekstra viktig blir dette når høringsnotatet ikke legger opp til en nøytralt utformet grunnrenteskattemodell. Konsekvensen av å ilegge en slik skatt på en næring med normalavkastning vil føre til at prosjekter som ellers ville blitt realisert, ikke blir realisert.
Med tanke på det store kraftproduksjonsbehov som må løses i løpet av kort tid, og som Energikommisjonen understreker i stor grad må komme fra vindkraft på land på kortere sikt, så ville det være nærliggende å tro at regjeringen ville gjøre grundige vurderinger i forkant av et eventuelt skatteforslag og dele et grundig og oppdatert beregningsgrunnlag med Stortinget.