Skriftleg spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1727 (2022-2023)
Innlevert: 17.03.2023
Sendt: 20.03.2023
Svart på: 31.03.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hva blir den beregnede effekten i konsumprisindeksen for februar for hvert av nedenstående grep, dersom det legges til grunn at strømstøtteordningen endres til 100 % dekning over 50 øre per kWt, CO₂- og veibruksavgiftene fjernes på veibruk og matmomsen halveres?

Grunngiving

Ifølge tall publisert fra SSB 10. mars steg konsumprisindeksen (KPI) 6,3 prosent fra februar 2022 til februar 2023. Beregnet uten den etablerte strømstøtteordningen ville tolvmånedersendringen for KPI vært på 7,3 prosent for samme periode. Forskjellen mellom den offisielle KPI og den hypotetiske indeksen uten strømstøtte blir dermed den dempende effekten strømstøtten har hatt på prisveksten.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Jeg viser til mine svar på liknende skriftlige spørsmål fra stortingsrepresentant Limi; nr. 2857(2021-2022) om effekten på KPI av å øke strømstøtten til 100 pst. over 50 øre per kWt, nr. 346 (2022-2023) om effekten på KPI av å halvere merverdiavgiften på matvarer og nr. 347 (2022-2023) om effekten på KPI av å fjerne veibruksavgiften og CO₂-avgiften på drivstoff.
Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), som har vært mest brukt som Norges Bank hovedindikator for underliggende inflasjon, ville på kort sikt ikke vært påvirket av endringene i strømstøtte og avgifter som det stilles spørsmål om. KPI-JAE var i februar 5,9 pst. høyere enn i februar i fjor.
Litt lenger frem i tid vil avgiftslettelser bidra til å trekke opp konsumprisveksten, slik jeg gjorde rede for i svaret på spørsmål 346:

«Avgiftslettelser vil på kort sikt kunne dempe konsumprisveksten. På noe lengre sikt vil imidlertid en avgiftsreduksjon som dekkes inn med økt bruk av oljepenger, forsterke presset i økonomien ved å bidra til økt aktivitet. Det vil i sin tur isolert sett gi høyere vekst i konsumprisene over tid, hvor utslaget vil avhenge av tiltakets størrelse. I en situasjon hvor arbeidsmarkedet allerede er stramt, vil en ekspansiv økonomisk politikk øke risikoen for at konsumprisveksten fester seg på et høyt nivå. Et slikt tiltak vil altså kunne øke andre konsumpriser for husholdninger lenger frem i tid.»