Dokument nr. 15:1821 (2022-2023) Innlevert: 24.03.2023 Sendt: 27.03.2023 Svart på: 31.03.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide
Kristoffer Robin Haug (MDG): I høringsnotatet for endringen av klimaloven 2030 står det at det skal tas høyde for bruk av markedssamarbeid under Parisavtalen artikkel 6 utenfor Europa dersom dette er nødvendig utover klimasamarbeidet med EU for å oppfylle det norske målet.Hva er det spesifikt som gjør at regjeringen nå anser det som nødvendig for Norge å ta i bruk markedssamarbeid under Parisavtalens artikkel 6 utenfor Europa for at det norske målet på 55 prosent kutt i klimagassene innen 2030 skal oppfylles, når dette tidligere ikke har vært nødvendig?
Espen Barth Eide: Premisset i spørsmålet er feil, da dette forbeholdet alltid har vært der. Behovet for et forbehold skyldes at EU og Norge har separate mål under Parisavtalen og at det derfor må gjennomføres et mellomstatlig oppgjør som sikrer konsistent utslippsrapportering, altså at det ikke oppstår dobbelttelling av utslippsreduksjoner og at klimaeffekten av EUs klimaregelverk fordeles riktig mellom EU og Norge. Dette oppgjøret må følge bokføringsreglene under Parisavtalens artikkel 6 som ble vedtatt på COP26 i Glasgow. En slik oppgjørsregel har vi også hatt under Kyotoprotokollen. Så lenge oppgjørsmekanismene ikke er på plass må loven ha dette forbeholdet.Norge meldte i november 2022 inn et oppdatert og forsterket mål under Parisavtalen om minst 55 prosent utslippsreduksjon i 2030 i forhold til utslippsnivået i 1990. Regjeringen arbeider ut fra at vi skal oppfylle det oppdaterte målet under Parisavtalen i samarbeid med EU. Også i det forrige klimamålet under Parisavtalen, som ble meldt inn til FN i 2020 av Solberg-regjeringen, ble det tatt samme forbehold om bruk av markedsmekanismene i Parisavtalens artikkel 6.