Dag-Inge Ulstein (KrF): Mener utenriksministeren at den norske konsulærtjenesten er en del av førstelinjen som skal identifisere og bistå nordmenn i utlandet som er ofre for menneskehandel, og kan utenriksministeren bekrefte at utenrikstjenesteloven pålegger konsulærtjenesten en handleplikt overfor nordmenn som befinner seg i samme situasjon som den som er omtalt i dommen i H.F. med flere mot Frankrike i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen av 14. september 2022 og at avslag på slik konsulærbistand kan påklages etter denne loven?
Grunngiving
Det vises til svar fra utenriksministeren i dokument nr. 15:2163 og 2162 (2022-2023).
Ifølge St. prp. 2 (2007-2008) «Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon 3. mai 2005 om tiltak mot menneskehandel» har alle førstelinjetjenester i Norge et generelt ansvar for å identifisere ofre for menneskehandel. Svaret fra utenriksministeren i dokument nr. 15:2162 (2022-2023) tyder imidlertid på at man ikke anser konsulærtjenesten for å være en del av denne førstelinjen som skal bistå norske ofre menneskehandel i utlandet. Spørsmålet om konsulærtjenestens rolle i forhold til å bistå nordmenn som har vært utsatt for menneskehandel i utlandet er stor betydning for disse ofrene og bør derfor avklares av utenriksministeren.
I avsnitt 276 i sak H.F. med flere mot Frankrike uttaler Den europeiske menneskerettighetsdomstolen at EMK fjerde tilleggsprotokoll art. 3 nr. 2 stiller krav om forsvarlig saksbehandling av hjemstaten ved at den blant annet skal være individuell og verne mot vilkårlighet. Domstolen legger videre til grunn at vurderingen om bistand må kunne prøves av et uavhengig organ. Det er i forarbeidene til utenrisktjenesteloven fremhevet at loven ikke gir norske borgere rett til å kreve at utenrikstjenesten skal bistå i en konkret sak. Det er heller ikke i loven eller forarbeidene sagt noe om at utenrikstjenestens vurdering om bistand til nordmenn kan prøves av et uavhengig organ. Svaret fra utenriksministeren i dokument nr. 15:2163 (2022-2023) kan likevel forstås slik at norske borgere har en rett til bistand i de saker som er omtalt i dommen og at avslag om slik bistand kan påklages etter loven. Uklarheten i hvilke rettigheter norske borgere har etter utenrikstjenesteloven bør derfor avklares av utenriksministeren.