Skriftleg spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2395 (2022-2023)
Innlevert: 31.05.2023
Sendt: 31.05.2023
Svart på: 07.06.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Vil regjeringa jobbe for at utbetalingstidspunktet for ulike sosiale stønadar blir betre samordna?

Grunngiving

Folk som er i jobb kan som regel forholde seg til ein fast dato i månaden der løn blir utbetalt. Det gjer det enkelt å planlegge økonomisk. For dei som er avhengige av ulike stønadar, derimot, kan det variere stort når utbetalingar skjer. Dersom ein til dømes er avhengig av arbeidsavklaringspengar, bustønad, sosialstønad og barnetrygd, kan det variere mykje når utbetalingane kjem, og kva storleiken vil vere. Spørsmålet er om det er noko som er til hinder for at slike utbetalingar i større grad blir samordna, slik at betalingane kjem samstundes, og om dette er noko regjeringa vil jobbe for.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Det er viktig at den enkelte får de ytelsene som han eller hun har krav på.
Det er riktig som stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn påpeker i sin begrunnelse at utbetalingstidspunktene varierer fra ytelse til ytelse. Det er imidlertid også slik at ytelsene har ulik karakter. Datoene for utbetaling er som regel ikke lovfestet, men bl.a. forarbeid og rundskriv kan være førende for fastsatt praksis mht. utbetalingsdato.
Selv om utbetalingsdatoene som hovedregel ikke er lovfestet, legges det til grunn at en grundigere utredning må gjennomføres før man eventuelt kan endre utbetalingsdatoen. I en slik vurdering vil gunst/ugunst for den enkelte bruker måtte hensyntas, noe som kan vanskeliggjøre en samordning.
Som nevnt har ytelsene ulik karakter, og en samordning av utbetalingstidspunkter kan føre til at ytelser blir utbetalt senere enn nødvendig. Økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad, som er hjemlet i sosialtjenesteloven, utbetales av den enkelte kommune. Hvis man f.eks. har et akutt behov for hjelp gjennom ordningen med økonomisk stønad til livsopphold, kan naturlig nok ikke en slik utbetaling avventes til eventuelle andre ytelser utbetales.
Et annet eksempel er dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Folketrygdloven § 22-10, syvende ledd regulerer at disse ytelsene gis per dag. Ytelsene utbetales vanligvis etterskuddsvis hver 14. dag. Arbeids- og velferdsetaten beregner hvor mye disse mottakerne har rett til å få utbetalt ut fra opplysningene som oppgis på meldekort. Meldekortet gjelder for 14 dager. Pengene blir utbetalt 2-3 virkedager etter at mottaker har sendt inn meldekortet. NAV har ikke hjemmel i lov til å holde tilbake utbetaling av arbeidsavklaringspenger og dagpenger for å samordne utbetalingstidspunkt med andre ytelser.
Eventuelle endringer av utbetalingsdatoer vil kreve en større gjennomgang og utredning av systemkonsekvenser og finansielle forhold, mot eksempelvis NAVs bankforbindelse og Norges Bank.