Om finansministeren kunne informere Stortinget om hvilke tiltak han mener er aktuelle for å kompensere for redusert kjøpekraft og bidra til at det blir bedre for de fleste i 2024

Hadde regjeringens skattepolitikk vært en eksamensoppgave, ville nok karakteren ikke bestått blitt gitt – ikke på grunn av plagiat, men fordi politikken «helt klart har skadelige virkninger på økonomien på lang sikt». Det siste uttalte lederen for rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, Ragnar Torvik, til NRK i går. Det er altså ikke min eller Fremskrittspartiets påstand, men en konklusjon som vi deler fullt ut. Utvalget har beregnet at offentlige utgifter nå utgjør over 60 pst. av den norske fastlandsøkonomien målt med bruttonasjonalprodukt, mens nivået i Sverige og Danmark, f.eks., tilsvarer 50 pst. Den rød-grønne regjeringen har satt historisk rekord i skatteøkninger. Nettopp det at mye av pengebruken i Norge hentes fra skatter, har en kostnad for økonomien, heter det i utvalgsrapporten. Skattesjokket har kommet samtidig som Norge har hatt enorme ekstrainntekter, bl.a. som følge av høye energipriser. Til tross for høyere pengebruk har ikke Norge flere offentlig ansatte innen verken skole eller helse- og omsorgssektoren enn våre naboland, igjen ifølge rapporten. Fremskrittspartiet er helt enig med professor Torvik, som har ledet utvalget, når han sier at hvis man får ekstrainntekter, er det naturlig å bruke noe på offentlig sektor og noe på å redusere skadelige skatter. Men regjeringen er åpenbart ikke enig i anbefalingene til lederen av sitt eget ekspertutvalg når den istedenfor å redusere skadelige skatter velger å levere nye skattesjokk, og i tillegg bruker engangsinntekter på varige offentlige utgiftsøkninger, igjen noe som påpekes av utvalget. Hva synes egentlig statsministeren om at et regjeringsoppnevnt utvalg retter en så kraftig advarsel mot de langsiktige konsekvensene av regjeringens finanspolitikk?

Om energiminister Terje Aasland kan avklare om det er utviklingsministeren eller avviklingsministeren som taler på vegne av den norske regjering, og hvilket mandat avviklingsministeren egentlig har

Om hva statsråden vil gjøre for å redusere drivstoffavgiftene slik at det ikke blir dyrere for folk å bo i Norge

Om finansministeren vil ta initiativ til å dele noen av statens enorme inntekter med vanlige folk og bedriftene i Norge

Om hva som vil være finansministerens bidrag, nå som vi står foran årets lønnsoppgjør, til å innfri sitt eget løfte om at det brede lag av folket ligger an til å få litt mer i lommeboken i 2023

Om statsråden synes det er greit at Nortura holder seg med store kjøttlagre og bruker egg som dyrefôr mens prisene stiger samt om problemstillingen er tatt opp med med Nortura

Om hvor mye dyrere maten må bli før regjeringen foreslår konkrete tiltak for å dempe prisveksten på matvarer

Om hvorvidt statsråden vil følge opp den aktive næringspolitikken som er varslet i Hurdalsplattformen med konkrete tiltak, utover kraftige skatteøkninger og kraftfull retorikk

Om hvilke virkemidler finansministeren vil benytte for å unngå at vårens lønnsoppgjør sprenger alle moderate rammer og velter en betydelig merkostnad over på bedriftene

I regjeringens arbeid med veikart for grønne industriprosjekter er det en målsetting å mobilisere mest mulig privat kapital til et grønt industriløft. Hvordan bidrar en betydelig økt skattebyrde for privat sektor i statsbudsjettet for 2022 til å sikre mer privat kapital til grønne industrier?

Om statsråden i revidert nasjonalbudsjett vil ta initiativ til å redusere avgiftsnivået på bensin og diesel og samtidig gi en garanti for at det samlede avgiftsnivået på drivstoff ikke vil økes i kommende statsbudsjett

Om statsråden er fornøyd med helseforetakenes oppfølging av budsjettvedtaket om kjøp av tjenester hos private aktører, og om hvordan statsråden vil sikre at helseforetakene faktisk bruker de ekstra midlene som er bevilget, til å redusere helsekøene

Om statsrådens vurdering av bekymringen mange nå uttrykker for inngripende smittevernstiltak, og den økonomiske usikkerheten som kan bidra til at virksomheter ikke tør åpne opp og ta tilbake ansatte i ordinær aktivitet