-
Munnleg spørsmål
Datert: 17.04.2024
Svart på: 17.04.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Jeg har registrert at regjeringen bruker mye tid på å forsøke å snakke om alt som er bra i norsk økonomi, og jeg har lyst til å si at det er mye som er bra i norsk økonomi. Vi kom ut av pandemien med god vekstkraft. Vi hadde, på grunn av at vi har forvaltet oljefondet vårt på en god måte, en buffer, som gjør at vi ikke må betale ned på lån, som andre land tok opp under den samme tiden.
Men de store og viktige spørsmålene fremover, og det som avgjør vårt velferdsnivå på lang sikt, altså garantien for pensjoner, for helsevesenet vårt og det hele, er egentlig to ting: Det er hvor stor andel av oss som er i arbeid, altså sysselsettingsgraden, og hvor store verdier vi skaper når vi er på jobb, altså produktiviteten. Selv om det er flere på jobb nå enn det var tidligere – som i og for seg er noe jeg kunne sagt seks av de åtte årene jeg var statsminister også, for i et land hvor befolkningen øker, er det ofte sånn at det er flere på jobb – er det noen faretruende tegn på akkurat de to punktene som er viktigst fremover. For det er et bakteppe at sysselsettingsandelen økte det første halve året etter at Støre overtok, men nå faller den, og nå er den så vidt lavere enn den var da denne regjeringen overtok. Sykefraværet har økt betydelig. Antallet på AAP øker og er nå tilbake igjen på 2015-nivå. Produktiviteten er for lav. Ledigheten falt frem til mars 2022 og har siden da gradvis økt. IMF har omtalt at strukturreformer i Norge, altså for å heve produktiviteten, har blitt tilfeldige. Så mitt spørsmål til statsministeren er: Hva gjør regjeringen for å øke sysselsettingsgraden og produktiviteten?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 15.04.2024
Til behandling
Er statsråden enig med de Arbeiderparti- og Senterpartistyrte kommunene Arendal, Porsgrunn, Horten, Rana, Steinkjer, Stange, Alta, Nesodden, Aurskog-Høland, Gran, Lunner, Kvam Herad, Gol, Indre Østfold, Alver, Fauske, Hol, Stjørdal, Levanger, Østre Toten, Randaberg, Vanylven, Hemsedal, Tana, Levanger og Hol som ber regjeringen om ikke å gå videre med verken nedtrekk av antall godkjente barnehageplasser i private barnehager eller innføring av kommunale forskrifter for finansiering av private barnehager?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 15.04.2024
Til behandling
I Stortingets spørretime 10. april fortsetter kunnskapsministeren å skape usikkerhet for opplæringskontorene. Det er synd, og det skaper unødig merarbeid for mange. Dermed gjentas spørsmålet med håp om en tydelig avklaring. I utkastet som er på høring, står det at en skal kunne gi opplæring under forutsetning av å være godkjent lærebedrift. Det vil innebære at opplæringskontorenes mulighet til å drive opplæring fjernes.
Kan statsråden bekrefte at opplæringskontorene skal kunne gi opplæring uten selv å ha produksjon og være godkjent som lærebedrift?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Spørsmålet er trekt tilbake
Det er en reell risiko for at EFTA-domstolen konkluderer med at innleiereglene er i strid med EØS-avtalen.
Hvordan vil regjeringa slå ring om forbudet mot innleie på byggeplasser i Oslo-regionen og de generelle innstrammingene i innleie av arbeidskraft slik de er vedtatt av Stortinget, dersom domstolen konkluderer med at innleiereglene ikke er forenlige med EØS-avtalen og vikarbyrådirektivet?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Svart på: 17.04.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Gitt regjeringens stadfesting i Hurdalsplattformen om at man så raskt som mulig vil gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke, og at statsråden i september i fjor mottok en utredning fra Jernbanedirektoratet om handlingsrommet for bruk av unntaksbestemmelser i kollektivtransportforordningen, hvilken dialog har regjeringen hatt med EU om hvordan Norge kan få mer nasjonal kontroll over trafikken på norsk jernbane?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Svart på: 17.04.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Nye tall fra Samfunnsøkonomisk analyse, laget for Huseierne, viser at kommunale vanngebyrer i snitt vil øke med 60 prosent og avløpsgebyrene med 57 prosent de fire neste årene. På toppen av dette kommer EUs fornyede avløpsdirektiv. Hvis det innføres i Norge, risikerer vi en eksplosjon i avgifter. Dette er nemlig et direktiv som ikke er tilpasset norske forhold, med spredt bosetning.
Hva gjør regjeringa konkret for å forhindre en slik avgiftseksplosjon?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Svart på: 17.04.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Adgangen til å reservere til ideelle organisasjoner retten til å delta i konkurranse om helse- og sosialtjenester er avklart i anskaffelsesforskriften § 30-2a. Likevel valgte Helse Sør-Øst RHF å la kommersielle aktører konkurrere mot ideelle rusinstitusjoner. Helse Sør-Øst RHF skriver i sitt saksfremlegg at det er uklart hvilket rettslig handlingsrom som eksisterer. Handlingsrommet for reservasjon av anskaffelser til ideelle organisasjoner er tidligere avklart gjennom flere dommer i EU-retten.
Står EØS-avtalen i veien for at sykehus i Norge kan reserverer retten til å gi anbud til ideelle organisasjoner?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Svart på: 17.04.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
En tidligere psykolog forgrep seg seksuelt på en rekke pasienter fra 1960-tallet og frem til 1998. Han ble dømt i det norske rettsvesenet tre ganger. Det er fastslått at den norske stat hadde informasjon og skulle ha stoppet psykologen langt tidligere. I 2021 avslørte VG et mye større omfang og og mye større konsekvenser for ofrene enn det som kommer frem av høyesterettsdommen fra 2003. Ofrene er invalidiserte. Ekspertutvalget nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2022 bekrefter det samme. Staten bør erkjenne sitt ansvar og dekke ofrenes økonomiske tap.
Hvordan vil statsråden følge opp?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Svart på på vegner av: Utenriksministeren
Svart på: 17.04.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
EUs energikommisær Kadri Simson har i et brev til regjeringen varslet mottiltak dersom Norge ikke innfører fjerde energimarkedspakke innen midten av august. Utenriksministeren har i Nationen sagt at «I prinsippet kan det komme sanksjoner mot andre deler av avtalen, men jeg tror vi skal finne ut av det.»
Kan EU ifølge EØS-avtalen tilsidesette andre vedlegg av avtalen enn den uenigheten angår, og hva slags sanksjoner er det i så fall snakk om?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Svart på: 17.04.2024 av fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth
Det meste av norsk sjømat eksporteres ubearbeidet ut av Norge, uten å skape aktivitet langs fiskemottak og anlegg langs kysten. Man anslår samtidig at norsk rå fisk skaper rundt 20 000 arbeidsplasser innen videreforedling i EU-land. En ubearbeidet laks møter en toll på 2 pst. inn til EU, mens man må betale 13 pst. hvis man røyker den først.
Mener statsråden at EØS-avtalen står i veien for eller styrker muligheten til å skape flere arbeidsplasser innen bearbeiding av fisk i Norge?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Svart på på vegner av: Energiministeren
Svart på: 17.04.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
På spørsmål fra avisen Nationen om innføringen av fjerde energimarkedspakke, etter fremleggelsen av EØS-utredningen, svarte utenriksministeren: "Det er riktig at Norge har utsatt dette lenge, så vi vil jo jobbe for det. Det er energiministeren som har hovedansvar for dette, men ja, det er intensjonen." Tidligere har regjeringens svar på spørsmål om fjerde energimarkedspakke vært at den er til vurdering. Nå ser det ut til at regjeringen har bestemt seg.
Deler statsråden denne oppfatningen?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Sett fram av: Lavrans Kierulf (FrP)
Svart på: 17.04.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
En del fylkeskommuner har begrenset økonomi. Dette resulterer i kutt i kollektivtransporten. For Buskerud sin del er det snakk om et kutt på 43 millioner kroner årlig. Samtidig mottas det midler gjennom bysamarbeidet i Buskerud, men disse er imidlertid øremerket lavere billettpriser.
Vil statsråden legge til rette for at midlene istedet kan brukes for å opprettholde kollektivlinjer som nå blir lagt ned?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 10.04.2024
Svart på: 10.04.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna
Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren.
Jeg må innrømme at jeg fikk store forventninger før påske da statsråden var veldig tydelig i sin retorikk om at flere innvandrere må komme seg ut i arbeid, og at det også var på tide å stille flere krav for å lykkes med det. Vi vet at færre innvandrere er i jobb enn befolkningen ellers. Det får store konsekvenser for den enkelte, som ikke får ta del i det viktige fellesskapet en jobb gir. Det får store konsekvenser for familien, som kanskje må leve på én eller ingen inntekt fra lønnet arbeid. Og det er et stort tap for samfunnet vårt, som sårt trenger både arbeidskraft og skatteinntekter for å finansiere velferden vår.
Jeg mener et av de aller viktigste tiltakene vi gjør for å sørge for at flere innvandrere kommer ut i arbeid, handler om å gi dem den kvalifiseringen som arbeidslivet etterspør, og at de lærer seg norsk. Det å kunne norsk er viktig, både for å delta i samfunnslivet og ikke minst også for å få respekt for grunnleggende norske verdier. Det er i tillegg viktig at vi stiller tydelige krav og har forventninger til den enkelte. Det handler både om å bry seg, og det handler om å tro på enkeltmennesket. Krav til integreringskontrakt, krav om å oppnå et visst nivå i norsk og krav om aktivitet for sosialhjelpsmottakere mener jeg er gode eksempler på det.
Tittelen på stortingsmeldingen som statsråden har presentert for Stortinget, er: Stille krav og stille opp. Derfor hadde jeg også en tydelig forventning om at det kanskje kom flere tydelige krav til den enkelte innvandrer som skal integreres i samfunnet vårt. Men konkrete krav til den enkelte mangler dessverre i regjeringens melding. Kan statsråden gi meg ett konkret, nytt krav som hun vil stille til innvandrere som står utenfor aktivitet, og som hun ønsker å gjennomføre denne sesjonen?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 10.04.2024
Svart på: 10.04.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande
Mitt spørsmål går til kommunal- og distriktsministeren.
Opptil flere ganger har Fremskrittspartiet sett seg nødt til å løfte kommuneøkonomien fra denne talerstolen. Det er kanskje ikke så underlig når lokalpolitikere fra alle partier og fra alle landsdeler forteller om det som er svært tøffe tider. I 2021, da Senterpartiet inntok kontorene i Kommunaldepartementet, gikk Kommune-Norge med 4,3 pst. i overskudd og hadde 72 mrd. kr i disposisjonsfond – et fond som ofte benyttes i tunge tider, eller til investeringer i tjenester som eldreomsorg og skole. Med andre ord arvet den rød-grønne regjeringen en sterk kommuneøkonomi.
Etter tre år med Senterpartiet i Kommunaldepartementet er situasjonen dessverre en ganske annen. NRK kunne på mandag rapportere at tre av fem kommuner måtte bruke av disposisjonsfondene, ikke nødvendigvis for å bygge nytt sykehjem eller ny skole, men for å få budsjettene til å gå opp. Samtidig viser SSBs KOSTRA-tall at overskuddet har stupt til 0,8 pst. Dette får selvfølgelig konsekvenser for kommunene og ikke minst innbyggerne, som er helt avhengig av tjenestene som kommunene tilbyr.
Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Vil statsråden fortsatt insistere på å holde fast ved det som er dagens kommunalpolitikk fra regjeringen? Vil han fortsette å legge opp til at norske kommuner blir utarmet, slik det beviselig skjer nå hvis man sammenligner med forrige regjering?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 10.04.2024
Svart på: 10.04.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
En viktig forutsetning for at elevene skal lære både faglig og sosialt, er at de er til stede på skolen. Stort fravær kan tyde på at elevene ikke trives på skolen og ikke lærer det de skal. På Støre-regjeringens vakt har vi sett en urovekkende vekst i elevenes fravær på 10. trinn. Regjeringen har selv valgt å sette fraværsgrensen i videregående i spill. Fraværsgrensen vi i Høyre fikk på plass i vår regjeringstid, er evaluert. Den faglige evalueringen fra Fafo viser at fraværsgrensen har vært en stor suksess. Fraværet har gått ned med om lag 30 pst., mest hos dem med høyest fravær. Eksamenskarakterene til elevene har gått opp.
Mye tyder på at fraværsgrensen bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Det er ikke alle som har en mor eller far som passer på at ungdommen går på skolen. Nå forsøker regjeringen å lage en ny fraværsgrense. Forslag om å heve grensen fra 10 til 15 pst. vil svekke fraværsgrensen, forslag om å fjerne dokumentasjonsplikten helt gjør det lettere å skulke, og forslag om ikke å skille mellom sykdom, politisk fravær og skulk gjøre det vanskeligere å være syk. Regjeringens forslag har derfor møtt motstand. Til og med Elevorganisasjonen, som er imot fraværsgrense, mener at Høyres fraværsgrense tross alt er bedre enn regjeringens forslag.
Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er: Hvorfor vil regjeringen gjøre det lettere å skulke og vanskeligere å være syk?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 10.04.2024
Svart på: 10.04.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.
Den siste tiden er det kommet fram en lang rekke tilsynssaker om konsernet Læringsverkstedet sine barnehager. Tilsynet dokumenterer flere metoder for å trikse penger ut av driften av den enkelte barnehagen. Jeg nevner:
I saken om feilprising kan det være snakk om milliardsummer. I saken om husleie fortsetter pengene å renne ut av skattebetalernes lommebøker måned for måned. Dette er kommet fram i tilsyn med enkeltbarnehager, men peker tilbake mot metoder konsernet Læringsverkstedet bruker.
Er det ikke på tide at regjeringen lar Udir føre tilsyn og kontroll med konsernet, ikke bare med de enkelte barnehagene?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 10.04.2024
Svart på: 10.04.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande
Å kutte klimagassutslepp frå ferje- og båttrafikk er både effektivt og nødvendig for å nå klimamåla. Både Vestland og Møre og Romsdal, som har gått føre i å kutte utslepp, er heilt tydelege på at satsinga på nullutsleppsferjer og -båtar har vore underfinansiert med fleire hundre millionar frå staten si side tidlegare. Kystfylka er tydelege på at no trengst det meir føreseielegheit i dei økonomiske vilkåra for omstillinga framover. Fylka har vedtak om å stille krav til utsleppskutt i anboda sine, men det kostar. Om ein ikkje får på plass betre føreseielegheit i ordningane, vil det tvinge fylka til kanskje å lyse ut anbod utan strenge utsleppskrav eller at ein må kutte i rutetilbod og gode tenester. Kva gjer regjeringa for å levere det som er lova i Hurdalsplattforma om å få på plass både krav og føreseieleg kompensasjon for meirkostnadene til fylkeskommunane, når det gjeld utsleppskutt frå ferje- og båttrafikken?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 10.04.2024
Svart på: 10.04.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna
Rett før påske behandlet vi i denne salen flere saker som har betydning for dagens og framtidens pensjonister. Derfor vil jeg rette mine spørsmål også til statsråd Brenna.
Vi valgte å stå utenfor både pensjonsreformen og meldingen som var til behandling. Årsaken til det var rett og slett at vi mener begrunnelsene man legger til grunn, og bakgrunnen for pensjonsreformen har vært påstander om sviktende økonomisk grunnlag i framtiden. Fasiten så langt er at de økonomiske forutsetningene for pensjonsreformen har vært feil, og det er ingenting som tyder på at AS Norge kommer til å gå konkurs i overskuelig framtid. Statens pensjonsfond utland er større enn noen trodde var mulig, og per nå er verdien av fondet dobbelt så stor som forpliktelsene til alderspensjon.
Nok en gang er sviktende statsøkonomi et argument for å svekke pensjonssystemet gjennom bl.a. å øke pensjonsåret. Faktum er at regjeringen ønsker å overføre ressurser til andre områder, som store subsidier til symbolske klimatiltak og bistand og flyktningkostnader som vokser til nye høyder for hvert år.
Noen av dem som var sterkt kritiske til disse endringene, er de som er fagarbeidere og har tunge yrker og kort utdannelse, men lang yrkeskarriere. Det er de som sto sterkest på barrikadene mot å få et lengre yrkesliv; de hadde allerede tunge nok dager.
Synes statsråden det er rettferdig at de som har bidratt gjennom et langt yrkesliv, skal måtte stå lenger i arbeidslivet for å betale for prioriteringene som regjeringen har gjort?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 10.04.2024
Svart på: 10.04.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna
Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren.
I et intervju i Aftenposten på mandag uttalte statsråden at hun vil ta et oppgjør med snillismen i arbeids- og sosialpolitikken, og at det er avgjørende for arbeidslinjen at vi får flere av ytelser og inn i arbeid. Statsråden ytrer også et ønske om en politisk debatt preget av flere tiltak for å få folk i jobb framfor endeløse diskusjoner om nivået på ytelser, slik hun selv ordlegger seg.
Dette stiller seg i rekken av lignende utspill som statsråden har hatt om hvor viktig arbeidslinjen er, og om hvordan debatten må endre seg. Vel og bra det, men det forutsetter jo at det følges opp med politisk substans, for at Arbeiderpartiet har fornyet retorikken, betyr dessverre ikke at de har fornyet politikken. I august 2021 gikk statsminister Støre ut og mente at politikerne hadde feilet da vi rundet 100 mrd. kr i årlige utgifter til uføretrygd. Vel, i budsjettet for inneværende år er det tallet blitt 125 mrd. kr. Dette har skjedd samtidig som viktige satsinger som arbeidsmarkedstiltak og varig tilrettelagte arbeidsplasser for å få flere i arbeid har blitt nedprioritert av regjeringen. Dette kommer i tillegg til at regjeringen har vraket inkluderingsdugnaden i offentlig sektor, som fikk flere hundre mennesker med funksjonsnedsettelser ut i arbeid, og de har strammet kraftig inn på innleieregelverket og adgangen til midlertidige ansettelser og dermed økt terskelen inn i arbeidslivet for folk som står utenfor arbeidslivet.
Regjeringen sier altså at arbeidslinjen er det viktigste i arbeids- og sosialpolitikken, men fører en politikk som er stikk i strid med alt det arbeidslinjen innebærer. Resultatene er så langt 25 pst. vekst i utgiftene til uføretrygd. Regjeringen har også sammen med SV økt nivået på ytelsene, samtidig som de stenger dør etter dør inn i arbeidslivet. Når skal statsråden slutte å bekymre seg for retorikken og faktisk endre politikken?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 08.04.2024
Svart på: 17.04.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Utenriksministeren har frarådet norske selskaper handel eller investeringer som bidrar til folkerettsstridige israelske bosetninger. Oljefondet har investert 4 milliarder kroner i selskaper som bidrar til opprettholdelsen av disse bosettingene. Utenriksministeren har sagt at det er opp til Etikkrådet å avgjøre saken. Regjeringen ba fondet om å trekke seg ut av Russland etter invasjonen av Ukraina.
Hva skal til for at regjeringen gir Oljefondet instruks om å trekke seg ut av selskaper som bidrar til ulovlige israelske bosettinger?