Spørsmål
Karin S. Woldseth (FrP): For nylig la barne- og likestillingsministeren sammen med fornyingsministeren fram nyheten om at det nå skal startes forsøk med såkalt moderat kvotering av innvandrere i jobb i staten. Det er snakk om et toårig forsøksprosjekt med kvotering av innvandrere ved ansettelse i tolv statlige virksomheter. Målet er å redusere arbeidsledigheten blant innvandrerbefolkningen, som er et sted mellom 50 og 80 pst. i enkelte grupper. Forsøket innebærer at dersom to søkere har tilnærmet like kvalifikasjoner, skal innvandreren foretrekkes. I praksis vil dette si at en innvandrer foretrekkes framfor en nordmann som er bedre kvalifisert. Noen vil sikkert kunne hevde at vi nordmenn blir annenrangs borgere i eget land. Blant de virksomheter som skal innføre kvotering, er flere departementer, direktorater og tilsyn, i tillegg til Statsbygg, Husbanken, deler av Forsvaret og politiet. Det er grunn til å stille spørsmålet: Når arbeidsledigheten blant innvandrerbefolkningen er mer enn tre ganger så høy som i befolkningen for øvrig, og landet skriker etter arbeidskraft, kan det være at de sosiale ytelsene og trygdeordningene er for gode? Burde man ikke heller stille klare krav til og forsøke å endre holdningen i noen av disse innvandrergruppene? Jeg vil spørre statsråden: Er det ikke grunn til å spørre om det ikke nå er på tide å slå i bordet og si at noe er galt med holdningene til en del innvandrere?