Spørsmål
Vigdis Giltun (FrP): Regjeringen lovte full barnehagedekning og fulgte opp med øremerkede midler, og de følger opp utviklingen nøye. Arbeiderpartiet lovte en skinnende eldreomsorg som ble fulgt opp med mange uforpliktende meldinger, men uten øremerkede midler. Etter fjorårets mange oppslag om uverdige forhold i eldreomsorgen fikk Regjeringen med seg Kristelig Folkeparti og Venstre på et eldreforlik, og de gav samtidig de eldre en verdighetsgaranti. Fremskrittspartiet så på dette som en verdiløs garanti, fullstendig uten økonomiske forpliktelser. Mange kommuner sliter økonomisk, og vi hører og leser fremdeles om sykehjemsbeboere som er innelåst på sine rom hele natten, som får dusje hver 14. dag, og stadig flere psykisk friske bor sammen med tunge psykiatriske pasienter på sykehjem. Sterkt pleietrengende 90 og 100-åringer sendes hjem fra korttidsopphold på sykehjem eller sykehus med avslag om sykehjemsplass. Det er utstrakt bruk av dobbeltrom i mange kommuner. Eldre er kasteballer mellom sykehus, hjem og sykehjem, og ansatte innenfor sektoren slutter i frustrasjon. Vi har også hørt om tilfeller med politianmeldelse av uverdige forhold som ikke følges opp av ledelsen.
Kynismen styrer i eldreomsorgen. Brutte løfter er i ferd med å bli en norm. Ordene og løftene kommer stadig som erstatning for god eldreomsorg. Norge har nådd et nytt bunnmål i kynisk politikk. Eldrepolitikk er i ferd med å bli devaluert til en «verdighetsgaranti». Når en politiker lover noe som vil koste mye, men ikke har tenkt å innfri, griper han eller hun til ordet «garanti». Dette er grove påstander, og de kommer fra professor Halvard Vike ved Universitetet i Oslo. Jeg tør påstå at det dessverre er veldig mye sant i det han sier.
Mener statsråden at kvalitetsforskriften og verdighetsgarantien oppfylles i dag? Og: Hva har Regjeringen gjort konkret for å bedre forholdene etter at eldreforliket ble undertegnet?