Spørsmål
Dagfinn Høybråten (KrF): Denne våren har statsministeren både vært sjenerøs og rundhåndet. I lønnsoppgjøret punget statsministeren ut med 100 milliarder kr i framtidige ekstra utbetalinger over statsbudsjettet, og LOs Per Østvold har sagt han er overrasket over hvor mye penger Arbeiderpartiet har lagt på bordet, men hevder at dette var noe partiet måtte gjøre, for Arbeiderpartiet visste at kritikerne i LO måtte få sitt for å unngå konflikt. Østfold sier at LO aldri har dratt så mye penger ut i et lønnsoppgjør noensinne.
Jeg skal ikke spørre om lønnsoppgjøret, men jeg skal spørre om politiske prioriteringer. Denne regjeringen sier jo at den vil bruke de store pengene på de viktigste spørsmålene. For Kristelig Folkeparti er det avgjørende viktig at vi bygger et samfunn med plass til alle. Vi må dessverre konstatere, til tross for de flotte slagordene som statsministeren har gjentatt her i dag, at utviklingen går i feil retning når det gjelder fattige. Utviklingen går i feil retning når det gjelder å inkludere yrkeshemmede i arbeidslivet. Det er blitt flere, ikke færre, fattige, og antallet nye mottakere av uføreytelser vokser like mye som før.
Når står statsministeren sikkert allerede og verker etter å fortelle hvor mye mer penger denne Regjeringen har brukt enn den forrige regjering når det gjelder målrettede tiltak mot fattigdom. Det skulle da virkelig også bare mangle med så mange ekstra milliarder som denne regjeringen har hatt til disposisjon i denne perioden, at den ikke har brukt penger, og mer penger, på tiltak for å forebygge fattigdom.
Men nå står vi mot slutten av denne stortingsperioden og må konstatere at det virker ikke – statsminister! Da er spørsmålet: Når vi ser denne utviklingen, som går i feil retning, ser statsministeren at det nå kan være behov for å gå til Stortinget og invitere til et samarbeid om å ta noen nye grep, sette inn noen nye målrettede tiltak i forhold til institusjoner for rusomsorg, i forhold til gjeldsordning for gjeldsofre, i forhold til kapasitet i barnevern og i forhold til målrettede tiltak for mennesker som har store fattigdomsproblemer?