Spørsmål
Kenneth Svendsen (FrP): I mine tolv år på Stortinget har jeg aldri blitt kontaktet så mye om en sak som når det gjelder forholdene rundt NAV. Det som skulle bli en suksesshistorie, med én dør inn til saksbehandleren, og én saksbehandler som skulle hjelpe brukeren, er blitt en låst dør eller i beste fall en inngang til mange andre dører og til mange andre saksbehandlere.
I Bergens Tidende den 10. oktober står det:
«NAV knekker brukere. Ole Terland mener NAV-systemet i mange tilfeller bidrar til å knekke folk i stedet for å hjelpe dem. – Jeg har møtt mange fortvilte mennesker, sier legen. (…) Jeg har sett så mange eksempler på at mennesker i en utsatt livssituasjon føler seg overkjørt og tråkket på når de møter byråkratiet i NAV-apparatet.»
Jeg kan fortsette med avisoppslag etter avisoppslag, mail etter mail, brev etter brev fra fortvilte pårørende og de personene som trenger hjelp. Og meldingene kommer fra hele landet. Problemet er at denne situasjonen har eskalert og blitt verre og verre, år etter år.
I Aftenposten i dag står det:
«Uføre uten oppfølging. (…) Syv av ti uten plan i fjor. (…) Men Riksrevisjonen slår fast at det mangler oppfølgingsplaner i 72 prosent av de kontrollerte sakene i fjor.»
I lederen i dagens Aftenposten står det videre:
«Det verste eksemplet sett fra brukernes synspunkt er likevel at Arbeids- og velferdsetaten ikke gjennomfører lovpålagt oppfølging av brukere som mottar helseytelser. Flere Nav-kontor har bevisst nedprioritert oppfølgingen av disse brukerne.»
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ikke redegjort for grunnen til dette.