Spørsmål
Lars Sponheim (V): Vi er akkurat i de dager da vi også i Stortinget sender hverandre kort og ønsker hverandre godt nytt år. Men det er nok slik at for mange – kanskje ikke spesielt for stortingsrepresentanter, men for mange andre i dette landet – hefter det i år dessverre en større usikkerhet ved hvor godt det nye året blir. Jeg tenker på den krisen som startet i finansnæringen, og som etter hvert nå sprer seg dypere inn i realøkonomien – så langt kanskje mer i andre land enn hos oss. Men vi ser daglig meldinger også hos oss om hvordan det rammer bedrifter og arbeidsplasser, og skaper oppbrudd i hjem og i lokalsamfunn.
Jeg har allikevel lyst til å invitere statsministeren til ikke bare å sette ord på den krisestemningen som nå brer seg i samfunnet, men til å se på hvilke muligheter krisen kan skape for oss. Det er Obamas nye stabssjef, Rahm Emanuel, som har uttalt de siste dager: En krise må ikke bli bortkastet. Jeg er opptatt av at vi også i Norge må klare å håndtere både krise og problemer og å leve med lokalsamfunn og enkeltskjebner, men samtidig ta tak i mulighetene. I en slik oppbruddstid er det stor fare for at vi tar ut nåverdiene av alle problemene – slik bankene tydeligvis gjør – istedenfor å ta ut nåverdiene av de mulighetene dette skaper. Jeg tenker spesielt på de mulighetene til et mer bærekraftig samfunn som en krise og et oppbrudd på ulike måter gir.
Jeg vil si ganske tydelig – fra mitt ståsted – at den største utfordringen vi har i 2009, fortsatt må være å få til et vellykket København-møte og å holde utviklingen i retning av å løse klimaproblemene. Der tror jeg også noen av utfordringene ligger når det gjelder å løse de kortsiktige økonomiske problemene. Ser statsministeren den muligheten å kombinere løsningene i den økonomiske verden – også her i landet – med de utfordringene vi har når det gjelder å følge opp klimaforliket?