Spørsmål
Lars Sponheim (V): Det er slik at det er et og annet som skjer fast én gang i måneden. I politikken er det denne møteplassen mellom statsministeren og parlamentariske ledere. Slik har det vært gjennom en hel fireårsperiode nå, og etter hva jeg forstår av Stortingets program, er dette siste spontanspørretime hvor statsministeren møter parlamentariske ledere, så det kan være på sin plass å heve seg litt over politikken og takke for alle disse møtene. Det har vært viktige punkter i norsk politikk – uansett, og så får vi da ha ulike mål for om valget skal sørge for at statsminister Stoltenberg skal stå på denne talerstol etter valget til høsten. Men uansett må vi si at det har vært fire år hvor det har vært mange viktige punkter i norsk politikk som har skjedd på dette punktet.
Jeg vil bruke mitt siste hovedspørsmål i denne perioden til statsministeren til å reise et avgjørende og viktig spørsmål både om krisehåndtering og om framtiden, nemlig utdanning. For det er nå engang et ordtak som sier at det aldri er så galt at det ikke er godt for noe, og økende krise og arbeidsledighet, og særlig mangel på nye jobber for unge mennesker, har ført til at rekordmange søker seg til våre universiteter og høyskoler. Det er selvsagt sørgelig for den enkelte at de ikke får den jobben de har drømt om, men for samfunnet er det nok ingen tragedie at mange flere søker til høyskoler og utdanning. Det er faktisk litt av krisens muligheter. Derfor er vi i Venstre veldig opptatt av at vi bruker denne situasjonen til å gjøre hva vi kan for at så mange som mulig får de plasser de ønsker, og at de får det utdanningstilbudet som samfunnet er tjent med at de får.
Så leser vi nå om at universiteter og høyskoler sliter med økonomien. Mange sier de reduserer antall studieplasser, mens det burde virkelig være krisehåndtering nr. 1 og sørge for at all den flotte ungdommen vår kan få bruke krisen til utdanning. Hva vil statsministeren gjøre med dette?