Spørsmål
Ivar Kristiansen (H): Det er godt kjent for de fleste i alle landets industristeder at dagens regjering vant forrige stortingsvalg ved et løfte om å tilby norsk industri kraft til under markedspris. Dette har i ettertid vist seg å være daværende valgs største valgbløff, men det var meget virkningsfullt. Man skaffet seg stortingsflertall på bakgrunn av dette løftet. Man har nok erfart at man har sviktet norsk industri, men nå handler det om å se fremover. Og for den rød-grønne regjeringen handler det om å prøve å berge stumpene på nytt igjen.
Faktum er – når vi ser tilbake – at de som ikke stolte på Regjeringens forrige løfter, er de som er blitt vinnere, og som har ordnet opp i det kommersielle markedet, mens alle de bedriftene som stolte på Regjeringen, er blitt tapere. Faktum er jo at dagens regjering har gjort situasjonen mye verre. Man har avskaffet hjemfallsordningen, man har tatt fra norsk industri den kraft de selv disponerte. Man har ikke fått på plass ny energi til disposisjon for industrien i Norge, og sågar presterer man nå gjennom forslaget i den proposisjonen vi har liggende i komiteen, å leie ut vannkraft i 15 år, når hele den samlede norske industrien forlanger minimum 30 år.
Men så sier Regjeringen: Vi har ikke gitt opp. Nå skal vi skaffe nye løsninger. Det er en budsjettlekkasje på 40 mill. Det viser at dette er ikke noen konsortiumsmodell, men en såkalt bagatellmessig ordning. Ordet er meget dekkende. Det betyr at hvis hele den norske industrien benytter seg av ordningen, får de altså en prisreduksjon på hele 0,1 øre. Konserndirektøren i Fesil Energy kaller dette for politisk kosmetikk. Har ikke konsernenergisjefen i Fesil rett? Er ikke dette for politisk kosmetikk å regne?