Spørsmål
Laila Dåvøy (KrF): Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren.
I Aftenposten søndag kunne vi lese om Natasha Pedersen, som måtte kjempe i fem år for å få omsorgslønn for å pleie sin funksjonshemmede datter. Denne historien er ikke den eneste. Statens helsetilsyn har avdekket store forskjeller med hensyn til hvem som får omsorgslønn for å pleie sine funksjonshemmede barn eller andre familiemedlemmer, som f.eks. er ME-pasienter, og med hensyn til hvor mye omsorgslønn som utbetales.
Vi vet at omsorgslønnsordningen er den av sosiale tjenester med flest klager. I 2008 handlet 35 pst. av klagene om dette. Av 37 klagesaker ble hele 21 endret eller opphevet av Fylkesmannen. Det er et stort problem at folk først etter å ha klaget får det de har krav på. Dette truer rettssikkerheten både til den omsorgstrengende og til pårørende som mottar omsorgslønn. Helsetilsynets rapport viser at de som har pårørende som mottar omsorgslønn, har et stort – jeg vil si i mange tilfeller enormt – bistandsbehov. Det er dypt urettferdig at noen får omsorgslønn, og andre ikke. Noen må sågar flytte til en kommune som gir mer enn den de bor – for i det hele tatt å klare seg.
Vil Regjeringen sikre alle lik tilgang til omsorgslønn?