Munnleg spørsmål fra Henning Warloe (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Om hvorvidt det er slik at universitets- og høyskolesektoren hadde fått mer penger dersom de sluttet å fremføre kritikk, med henvisning til et møte som kan oppfattes som et forsøk på å kneble en sektor til taushet i håp om å få større budsjetter

Datert: 03.02.2010
Svart på: 03.02.2010 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Henning Warloe (H)

Spørsmål

Henning Warloe (H): Statsministeren gjorde en offensiv satsing på kunnskap til en hovedsak i årets nyttårstale. «Kunnskap trumfer alt», var et mantra som ble gjentatt flere ganger.
Nå viser erfaringen etter fire og et halvt år med rød-grønn regjering, at det er et stykke vei fra festtaler – og for den saks skyld nyttårstaler – til handling og løft gjennom statsbudsjettene. Kunnskapssektoren selv har jo ikke akkurat vært begeistret over hvileskjær og manglende satsing på kunnskap og utdanning gjennom flere år.
I Høyre er vi urolige over de bekymringsmeldingene vi stadig mottar fra sektoren. På et møte med sentrale aktører har jeg forstått at statsråden selv gikk langt i å erkjenne manglende gjennomslag i Regjeringen. På dette møtet, like før budsjettet skulle vedtas – jeg har møteinnkallingen her – ble altså universitets- og høyskolesektoren nærmest tryglet om å være snill med statsråden og slutte med å framføre kritikk i det offentlige rom. Tidligere finansminister Kristin Halvorsen deltok på møtet og fortalte om hvor vanskelig det var å få gjennomslag i Finansdepartementet. En tidligere rådgiver for Trond Giske fortalte om hvordan kulturlivet ved å skryte av kulturministeren hadde fått mer penger. Og lobbyselskapet Burson-Marsteller forklarte de frammøtte hvordan de skulle drive såkalt intelligent lobbying. Budskapet skal ha vært: Dere må hjelpe til og gjøre statsråden god.
Dette møtet kan bare oppfattes som et forsøk på å kneble en sektor og lokke den til taushet i håp om å få større budsjetter. Er det virkelig slik at det er hvor snille folk er med Regjeringen, og ikke hvor viktig saken deres er, som er avgjørende for å bli budsjettvinner? Og er dette virkelig en strategi statsråden har tro på vil virke?


Les heile debatten