Spørsmål
Bent Høie (H): Sykehusreformen skulle få slutt på diskusjonen mellom staten og fylkeskommunene om ansvaret for sykehustilbudet. Men svarteperspillet om sykehusene har aldri gått høyere enn det det gjør nå.
Helseforetakene sier at de følger instrukser fra helseministeren når de gjør omlegginger i sykehustilbudet, helseministeren skylder på Stortinget for vedtak som regjeringen selv har foreslått, mens kommunalminister Navarsete uttaler i Dagbladet 6. desember at Stortinget har abdisert til fordel for styrene i helseforetakene. Senterpartiets helsepolitiske talskvinne kaller regjeringens egen politikk for en hån mot folk. Og statsministeren selv peker på helseforetakene når befolkningen går i fakkeltog for det som de opplever som livsviktige spørsmål.
Evaluering av helseforetaksreformen viser at det er store variasjoner i helsetilbudet mellom regionene. Man har ikke nådd målet om et likeverdig helsetilbud i hele landet. De ansatte opplever liten medbestemmelse i omstillingsprosessene, og avstanden mellom dem som styrer, til dem som faktisk utøver helsetjenesten, er stor, og ansvaret er uklart. Høyre støttet en statlig overtakelse av sykehusene, men vi ønsket ikke de regionale helseforetakene. Vi foreslo den gangen en annen styringsmodell, som gikk ut på at Stortinget skulle fastsette strukturen og ta ansvar for innholdet i helsetilbudet. I 2009 foreslo vi på nytt flere tiltak for å sikre en klarere politisk styring av helseforetakene, bl.a. gjennom en operativ nasjonal helseplan og avvikling av de regionale helseforetakene – nettopp for å sikre bedre samsvar mellom politisk ansvar og politisk myndighet. Selv arkitekten bak reformen, tidligere statssekretær Lars Erik Flatø, sa allerede i 2004 at det var på tide å avvikle de regionale helseforetakene.
Når vil statsministeren se at det å få en nasjonal helseplan gjør det mulig å avskaffe dette byråkratiske, unødvendige mellomleddet?