Spørsmål
Erna Solberg (H): Jeg har tenkt å snakke om noe annet enn Kongen, om noe som berører nesten hver eneste nordmann i løpet av livet.
Hver tredje person i Norge rammes av kreft i løpet av livet. 26 000 mennesker får diagnosen hvert år. Det innebærer at kreft rammer hos alle, enten fordi vi selv blir syke, eller fordi noen i familien vår eller venner blir det. I fjor fremmet Høyre 19 konkrete tiltak for hva vi kunne gjøre for å forbedre krefttilbudet i Norge. Krefttilbudet i Norge er dårligere enn det utviklingen er i mange andre land. På dette området er nemlig ikke tid et spørsmål om penger, tid er først og fremst et spørsmål om liv og helse.
Arne Barsnes ventet fem måneder før han fikk diagnosen kreft – han døde. En kreftspesialist sa han ville vært i live dersom diagnosen ble stilt tidligere. Tobarnsmoren Anette Nilsskog fra Stavanger måtte vente fire vonde uker på diagnose og enda et par uker på behandling. Dette er altså ikke bare enkeltstående eksempler. Helsetilsynet sier at det er stor risiko for at forsinkelser og rot ved diagnostikk fører til tap av liv og helse for pasienter i Norge.
I Danmark er det innført en 48-timersfrist for å få en diagnose på kreft. Pasienter i Norge som har mistet sine kjære, har satt i gang en kampanje for å få til denne 48-timersfristen i Norge også. Vi støtter den i Høyre. Den støtter også Helsetilsynets direktør, men helseministeren skal se på saken og har oversendt den til Helsedirektoratet, som allerede har sagt at de mener at dette er dårlig ressursbruk.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Vil han, på samme måten som den borgerlige regjeringen i Danmark sikret 48-timersfrist for kreftdiagnose, sørge for at det blir en rettighet for pasienter i Norge?