Spørsmål
Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Et samlet storting har vært opptatt av å bekjempe tvangsekteskap. Det er vår plikt å forhindre at våre innbyggere blir giftet bort mot sin vilje. Ett av tiltakene som ble innført, var et underholdskrav for å sikre at det var selvstendige mennesker som mottok en ektefelle og hadde en inntekt som kunne forsørge vedkommende. Men regjeringen har jo valgt å stramme inn kravene. Fra 1. januar 2010 er underholdskravet økt til ca. 230 000 kr.
Det har vært flere eksempler på hvordan det har slått ut urimelig. Kristin og Andrew møttes på New Zealand. De fikk barn, og som mange andre, valgte Kristin å være hjemme med barna et år da de var små – i 2009. Derfor hadde ikke hun oppfylt det kravet til inntekt som var da de søkte om gjenforening – selv om hun hadde en stabil, god og trygg jobb å komme til i Statoil i Norge, og selv om han var faglært.
Et annet eksempel: Hanne fra Hamar ble sammen med Brian fra Canada da de studerte i Ålesund i 2008. De giftet seg i fjor og søkte om familiegjenforening. Men Hanne hadde tjent 986 kr – under tusenlappen – for lite i 2010. I forrige uke måtte Brian sette seg på flyet og reise tilbake til Canada. Nok en familie ble splittet.
UDI, som styrer regelverket, har bedt om å få lov til å kunne ta rimelige hensyn fordi de mener at det er for mange tifeller der reglene bare slår helt urimelig ut. Hvorfor mener statsråden det er så viktig at UDI ikke kan ta rimelige hensyn, sånn at man unngår eksempler som dette, som er tragiske for de partene det gjelder?