Spørsmål
Siv Jensen (FrP): Da statsministeren – riktignok som partileder i Arbeiderpartiet – holdt sin tale til Arbeiderpartiets landsstyre for ikke lenge siden, advarte han mot en del veifinansieringsprosjekter fordi han mente det ville være unødvendig dyrt å finansiere veibygging med lån siden vi hadde så mye penger i Norge. Han gikk ganske langt i å kalle dette for triksing med budsjettpolitikken og hadde noen utlegninger om at det gikk kanskje an å lure budsjettet, men man lurte ikke virkeligheten.
Forrige fredag kom Prop. 109 S for 2011–2012, som gjelder finansieringen og utbyggingen av den såkalte Ryfast-forbindelsen. Det er et veiprosjekt i Rogaland med en investeringskostnad på ca. 4,8 mrd. kr. Når man ser på hvordan dette skal finansieres, skal det finansieres på en slik måte at det for bilistene, skattebetalerne, blir dobbelt så dyrt. Man skal altså betale 9,9 mrd. kr i bompenger fordi det også skal gå til å finansiere renter og innkrevingskostnader, som altså gjør prosjektet dobbelt så dyrt for bilistene i forhold til det det kunne vært hvis man f.eks. hadde frigitt de 5 mrd. kr som er kommet i ekstra skatteinntekter i revidert, som regjeringen velger å putte på bok i utlandet.
Jeg tenkte jeg skulle gi statsministeren en anledning til å oppklare dette. Jeg tror det er flere enn meg som har litt problemer med å forstå hvordan statsministeren i det ene øyeblikket kan advare mot lånefinansierte veiprosjekter, for så noen uker senere å legge frem akkurat en sånn modell, nemlig en lånefinansiert veiutbygging som ender med å gi bilistene dobbel prislapp på et prosjekt som altså kunne vært fullfinansiert «up front» fra staten.