Spørsmål
Robert Eriksson (FrP): Folketrygden har vært en av de grunnleggende pilarene i vårt velferdssystem. Grunnmuren i folketrygden har vært pensjonssystemet. Nå begynner stadig flere å se konsekvensene av det nye pensjonssystemet som ble innført i 2011. La meg ta noen få eksempler: De som er pensjonister i dag, vil få dårligere kjøpekraftutvikling enn de yrkesaktive ved underreguleringen på 0,75 pst. Det nye pensjonssystemet medfører at de høytlønte skal slippe avkorting om de er gift eller samboende, mens de lavtlønte, altså renholdsarbeideren som er gift med bussjåføren, skal ha full avkorting.
I tillegg har vi i de siste dagers mediedebatt sett at det er norsk ungdom som blir en av de store taperne i pensjonssystemet. Det gjelder både i privat og i offentlig sektor. La meg ta ett eksempel: Kari er født i 1974 – for øvrig et godt årskull. Hun er 38 år i dag og startet å jobbe som sykepleier da hun var 25 år. Hun jobber til hun er 67 år. Hun var forespeilet en pensjon på 66 pst. av sluttlønnen sin, men vil få 53 pst. av sluttlønnen i pensjon. Hun vil få 51 000 kr mindre i årlig pensjon enn det hun var forespeilet.
Jeg registrerer at flere begynner å bli uroet over at det er norsk ungdom, de som skal betale for velferden i fremtiden, som blir de store taperne. Jeg ser at både YS, LO Stat og arbeidsgiversiden ønsker å se på nye måter å få dette til på. Mitt spørsmål til statsministeren blir derfor: Mener statsministeren det er rettferdig at regningen for det nye pensjonssystemet skal sendes til Kari og norsk ungdom ved at de får langt dårligere pensjon enn det de var forespeilet?