Spørsmål
Siv Jensen (FrP): Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren.
Sammenlignet med Sverige og Danmark er valgfriheten i pleie- og omsorgssektoren i Norge lav. I Danmark er det hele 95 pst. av kommunene som har lagt til rette for betydelig valgfrihet innenfor pleie- og omsorgssektoren, mens det i Sverige er i hvert fall over halvparten av kommunene. Til sammenligning er det kun 4 pst. av norske kommuner som har åpnet for denne type valgfrihet. Erfaringer fra Sverige viser at hele fire av fem innbyggere kan velge mellom to eller flere tjenestetilbydere innen omsorgssektoren. Den svenske modellen har gitt et enormt mangfold av tjenester til beste for brukerne av tjenestene.
Over 80 pst. av disse foretakene har kvinnelig eier eller daglig leder. Det svenske sykepleierforbundet startet en egen organisasjon som skulle bistå fagforeningens medlemmer som ønsket å starte egen virksomhet. Lederen av denne organisasjonen, Lisbeth Wigström, uttalte i 2007 følgende:
«Dette var en ny måte å tenke på: En fagbevegelse som tenkte entreprenørskap.»
Videre:
«Det viser mangfoldet i omsorgen, gir økt valgfrihet – både for pasienter og medarbeidere. Det er både utviklende for omsorgstjenestene og har blitt en ny karrierevei.»
Dette er godt sagt av en fagforeningsleder.
I Sverige er det frivillig å benytte seg av slike ordninger.
I Danmark er det obligatorisk for kommunene å legge til rette for fritt brukervalg. De siste fire årene har det vært over 30 pst. økning i antall eldre som benytter seg av private tjenester. I Danmark har den sosialdemokratiske regjeringen valgt ikke å reversere denne ordningen. De jobber nå med en proposisjon for ytterligere å forbedre grunnlaget for konkurranseutsetting og mer bruk av fritt brukervalg.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor tviholder Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen på en modell for fritt brukervalg i Norge som ser ut til å ha gått ut på dato?