Spørsmål
Jan Tore Sanner (H): Finansministeren kan godt bli stående. Det er en interessant debatt om todelingen i norsk økonomi, om hvordan vi kan trygge norske arbeidsplasser og styrke konkurransekraften, som var fremme nå i forrige spørsmålsrunde.
Da regjeringen la frem sin vekstpakke, reagerte Høyre med – jeg holdt på å si – trampeklapp. Vi var glade for at regjeringen erkjente at skattelettelser er viktig for å trygge norske arbeidsplasser og styrke bedriftenes konkurransekraft. Men etter hvert som denne debatten har gått, er jeg blitt mer og mer i tvil om hva regjeringen egentlig mener, for nå sa finansministeren at man var nødt til å redusere selskapssatsen for bedrifter med 1 pst. fordi man fikk inn noen ekstra skatteinntekter ved å tette et hull. Det er litt på samme måte som når regjeringen har økt fagforeningsfradraget, men sendt skatteregningen til bedriftene, har økt jordbruksfradraget, men sendt skatteregningen til husholdningene gjennom økt moms, og senket skatten litt for noen pensjonister, men sendt skatteregningen til andre pensjonister.
Forrige uke skapte også statsministeren full forvirring om hva regjeringen tenker seg fremover. I 2005 fikk vi en skattereform hvor det var samme sats på arbeid og på kapital. Nå har statsministeren varslet at den skattereformen kan stå for fall. Betyr det at regjeringen skal gjeninnføre den byråkratiske delingsmodellen som ble fjernet i 2005? Det spørsmålet henger i luften.
Statsministeren nektet også i forrige spørretime å svare på hvem det er som skal betale mer skatt, når andre skal betale mindre skatt. Da Sigbjørn Johnsen var finansminister i 1992, var han for skattelettelser som et helt nødvendig virkemiddel for å gjennomføre skattereformen. Hvorfor mener man nå plutselig at det ikke er nødvendig å gi skattelettelser når man gjennomfører en så omfattende reform?