Spørsmål
Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Klima- og miljøministeren har det konstitusjonelle ansvaret for klimapolitikken. Derfor går mitt spørsmål til henne om de eventuelle konsekvensene for klimapolitikken dersom områdeløsningen på Utsirahøyden blir skrinlagt.
Den viktigste klimasaken for ministeren dette året er elektrifisering av Utsirahøyden. Spørsmålet om en skal klare å ta i bruk kraft fra land ut på de fire plattformene istedenfor at en bruker turbiner, sterkt forurensende gasskraftverk, på hver eneste plattform, er det hun må svare på og iallfall følge opp.
Klimameldinga var tydelig på at det er ett tiltak som vi må lykkes med: Utsirahøyden – kraft fra land. Det ble fulgt opp av samtlige partier her i Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet. Dette er noe vi ønsker og krever at regjeringa jobber grundig med. I disse dager kommer konklusjonen: Alt tyder dessverre på at det velges en minimumsløsning der kun den ene plattformen, Johan Sverdrup, får kraft fra land, og så blir det sterkt forurensende gasskraftverk på de andre plattformene.
Vi har potensial til å rense opptil 1 millioner tonn CO2. Det tilsvarer 2 pst. av Norges totale utslipp hvert år, eller fra ca. 400 000 biler. Det verste er at det er innelåste utslipp. Disse plattformene, og særlig den ene, skal stå fram til 2060, og hvis jeg ikke tar helt feil, er det da 75 år, altså lang tid. Det er utslipp som vi kan rense nå eller aldri.
En skal ikke rense eller bruke elektrifisering for enhver pris. Oljedirektoratet, som har som oppgave å kvalitetssikre tall, har sagt at kostnadene er 400 kr per tonn. ABB, som er leverandør, har sagt at en faktisk kan tjene 100 kr per tonn. Og så sier Klimakur at vi kanskje må ta i bruk tiltak opp til 1 500 kr per tonn. Hvilke miljøfaglige råd har klimaministeren gitt til olje- og energiministeren for at vi skal lykkes med dette tiltaket?