Spørsmål
Karianne O. Tung (A): Dagens reservasjonsadgang for helsepersonell knyttet til abort har vært uendret siden 1975, til tross for ulike angrep.
I 1981 nektet Høyres Kåre Willoch å gå med på Kristelig Folkepartis krav om abort og gikk dermed i regjering alene. Siden da har dagens avgrensing av reservasjonsadgangen hatt bred støtte i befolkningen.
Likevel foreslår regjeringen nå ut av det blå en reservasjonsadgang som savner sidestykke i det norske samfunnet. Fastleger skal kunne nekte å gi informasjon om og opplyse om alternativer til abort. De skal også kunne nekte å fortelle en gravid kvinne hvor langt hun er på vei.
Helseministeren skal imidlertid ha ros for at han har sendt saken ut på en bred høring med et åpent spørsmål om hva som faktisk menes med en slik reservasjonsordning.
Norske kommuner, anført av bl.a. Høyres egne ordførere, har tydelig sagt at de er klart imot forslaget, og organisasjoner og enkeltpersoner engasjerer seg sterkt. Det er bra i et levende demokrati.
Jeg blir derfor svært overrasket over helseministerens reaksjon på engasjementet. Helseministeren har snudd og mener ikke lenger det han selv har skrevet i høringsbrevet. Han sier nå til Stortinget og media at dette likevel ikke er en høring om hva man mener om forslaget, men bare en høring om hvordan forslaget skal gjennomføres.
Mitt spørsmål til helseministeren er:
Mener virkelig helseministeren at han vil fremme en form for reservasjonsadgang uansett hva det norske folket sier i høringen?