Spørsmål
Pål Farstad (V): Spørsmålet mitt går til fiskeriminister Aspaker.
Venstre har som ambisjon at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. For å få til det må vi sikre at fiskeri, oppdrett og hele marin sektor for øvrig utvikler seg innenfor rammer som miljøet tåler. Villfisk og oppdrettet fisk må forvaltes på en slik måte at det er fornybare ressurser i et evighetsperspektiv, og at ressursene gir verdiskaping og sikrer velferden vår også i framtida.
Norsk oppdrettsnæring er en særs viktig næring for Norge, og har et stort vekstpotensial, men det er en forutsetning at videre vekst spiller på lag med miljøet og er bærekraftig. Oppdrettsnæringen har et stort uløst problem med rømming og lakselus, og vi vet det er konflikt mellom villaksaktører og fiskeoppdrettere om lakselus. Men vi ser utfordringer med andre fiskearter også. Forskere frykter bl.a. at sjøørreten i ytre deler av Namsenfjorden kommer til å bli utryddet på grunn av lakselus, og sist fredag kunne vi lese i FiskeribladetFiskaren at Ålfjorden nesten er tom for skalldyr. Det blir hevdet at dette er på grunn av avlusningsmidler fra oppdrettsnæringen. Dette viser hvor sammensatt og vanskelig situasjonen er.
Jeg vet at både fiskeriministeren og oppdrettsnæringen er opptatt av å finne løsninger på lakselusutfordringen. Regjeringen varslet i sommer at de ønsket å åpne for 5 pst. vekst i oppdrettsnæringen, samtidig som de stiller strenge, strenge lusekrav. Det er både prisverdig og nødvendig at fiskeriministeren setter inn enkelttiltak som kan – jeg sier kan – virke. Men er det nok? Jeg savner en tyngre tilnærming til problemet, der våre kompetansemiljø blir mobilisert til å tenke nytt, tenke alternativt, tenke helhetlig i forhold til miljøet og oppdrettsnæringen og i forhold til andre levende ressurser i havet og fjordene.
Mitt spørsmål er: Vil fiskeriministeren ta grep utover det som gjøres i dag for å løse lakselusutfordringen?