Spørsmål
Anders Tyvand (KrF): «Det hjelper ikke å si ifra, de gjør ikke noe uansett.»
Disse ordene tilhørte 13 år gamle Odin. Hans historie og hans opplevelse av ikke å bli hørt da han meldte fra om at han ble mobbet, har gjort et sterkt inntrykk på mange mennesker de siste dagene.
Denne uken har flere norske ungdommer stått fram og fortalt om sine mobbehistorier. Dessverre er det flere som deler denne erfaringen, at det ikke hjelper å si fra, fordi ingen gjør noe uansett.
Vi er mange som har et ansvar for å bekjempe mobbingen, og vi er mange som har et ansvar for å bidra til at barna våre har et trygt og godt læringsmiljø på skolen. Lærere, skoleledere og skoleeiere har også sin del av det ansvaret, og jeg vet at det er veldig mange lærere som gjør en kjempeinnsats på dette området. For mange er nettopp det å kunne bety noe positivt inn i barnas liv en viktig grunn til at de valgte en jobb i skolen, og heldigvis er det også veldig mange som lykkes godt. Men noen ganger hører vi om barn og foreldre som opplever å si fra uten at de blir hørt.
På søndag blir det arrangert fakkeltog mot mobbing her i Oslo og flere andre steder i landet. Kampen mot mobbing engasjerer. Jeg tror at vi alle deler et felles ønske om at ingen barn i framtiden skal behøve å si de ordene igjen, at det ikke hjelper å si fra, fordi ingen gjør noe uansett. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hva tenker hun vi kan gjøre, vi som politikere og vi som samfunn, for at ingen barn skal behøve å si disse ordene i framtiden?