Spørsmål
Audun Lysbakken (SV):
I årene som kommer vil regjeringen arbeide for å styrke det psykiske helsetilbudet. I dag er det ikke godt nok. Det må bli enklere å få hjelp.»
Det er kloke ord – fin dialekt – men det er ikke mine ord. Det er ord fra statsministerens første nyttårstale.
De siste ukene og månedene har jeg – og mange andre på Stortinget, tror jeg – fått en flom av brev og henvendelser fra pasienter og pårørende som viser at virkeligheten dessverre er annerledes. Mange av dem som er sykest, som sliter mest, opplever at hjelpen innenfor psykiatrien bygges ned.
Regjeringen valgte tidligere i år å velsigne nedleggelsen av traumeenheten i Bodø. Andre tilbud skulle være på plass, sa helseministeren, men nå, når nedleggelsen gjennomføres, viser det seg at det ikke er tilfellet. Pårørende og tidligere pasienter fortviler over situasjonen. I kjølvannet av nedleggelsen i Bodø diskuteres nå nedleggelse av tilbudet for angst- og tvangslidelser ved Østmarka i Trondheim og av rus- og psykiatriposten på UNN i Tromsø. Begrunnelsen for disse nedleggelsesforslagene er ikke faglige, de er begrunnet i mangel på penger. Jeg siterer tillitsvalgt for psykisk helsevern ved St. Olavs hospital, som sier til NRK:
«Dette skjer med bakgrunn i manglende økonomi til å fortsette å opprettholde tilbudet som har hatt en enorm suksess, langt utover vår egen region.»
Hva vil statsministeren si til alvorlig syke mennesker og pårørende som nå fortviler over at spesialiserte tilbud innenfor psykiatrien legges ned, stikk i strid med de løftene om forbedring som statsministeren har gitt?