Spørsmål
Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I 2008 ble åtte år gamle Christoffer fra Vestfold drept. Saken ble henlagt to ganger, og til slutt endte det likevel med en domfellelse. I 2011 ble åtte år gamle Monika drept i Hordaland. Saken ble henlagt som selvmord, og de fleste av oss kjenner historien, hvor en prisverdig varsling har ført til at dette nå etterforskes som drap.
Vi sa «aldri mer» etter Christoffer-saken. Likevel skjer det igjen. Vi skal gjøre det vi kan for at det aldri skal skje. Like fullt vet vi at tusenvis av barn utsettes for vold og kommer til å bli utsatt for vold, og noen kommer også til å bli drept.
Hjemmet, som skal være det som er det tryggeste for et barn, er blitt det farligste stedet. I 2006 var det 81 anmeldelser av vold mot barn. I fjor var det nesten 2000 anmeldelser – en enorm økning som en dessverre må si er positiv, fordi det er mørketall som kommer fram. Anmeldelsene kommer i stedet for at det blir tiet vekk, eller at det ikke skjer noe. Men undersøkelser viser at 5 pst. av barna blir utsatt for alvorlig vold under oppveksten.
Budsjettforliket vi hadde mellom Kristelig Folkeparti og Venstre og regjeringspartiene var en positiv opptrapping for å styrke arbeidet for å bekjempe vold. Men nå må vi forsikre oss om at de store ordene vi har som politikere, får bli handling. I 1998 samlet Stortinget seg om en forpliktende opptrappingsplan for psykiatrien for å styrke det tverrfaglige arbeidet, og det samme mener Kristelig Folkeparti nå at vi bør gjøre for å bekjempe volden mot barn. Derfor har vi et forslag om å styrke forebygging, avdekking, etterforskning og oppfølging av barna.
Mener statsråden at det er nødvendig med en opptrappingsplan av den typen, for å forplikte Stortinget til øremerking over lang tid for å styrke arbeidet for å bekjempe vold mot barn?