Spørsmål
Geir Pollestad (Sp): Mitt spørsmål går til landbruks- og matministeren: Det er en realitet at landets bønder hadde lave forventninger til dagens regjering og til hva de ville gjøre for å styrke lønnsomheten i norsk matproduksjon. Men på ett område hadde en klare forventninger, og det var på området skatt og avgifter, både med bakgrunn i løftet som Høyre og Fremskrittspartiet hadde gitt i valgkampen, og ikke minst etter følgende formulering i regjeringsplattformen:
«Regjeringen vil bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondes økonomiske stilling.»
Politiske løfter gitt etter et valg burde en kunne stole på. Derfor er det et skattesjokk for mange når regjeringen i statsbudsjettet foreslår en kraftig skatteskjerpelse på overdragelse av gårdsbruk innen familien. Det vil gjøre generasjonsskifter langt dyrere, og det vil ramme selve bærebjelken i norsk landbruk, familiebruket. Det er ingen tvil om at ved overdragelse av aktive bruk innen familien vil mange få en skatteregning på hundretusenvis av kroner og oppover. Det vil gjøre generasjonsskifter dyrere og vanskelige.
Skatt ved generasjonsskifte er ikke den eneste skatteskjerpelsen til landets bønder fra regjeringen. En kan nevne den historiske økningen i dieselavgiften. I 2014 mistet man det såkalte diskontinuitetsprinsippet ved generasjonsskifte. I tillegg til skatt ved generasjonsskifte innfører en dette året en ny skatt på salg av mindre tomter på gården, og til neste år har en varslet kutt i avskrivningssatsene, og det innføres skatt på enkelte tilskudd.
Så mitt spørsmål er: Hvorfor sender Fremskrittspartiet og Høyre en stor skatteregning til landets familiebruk når en har lovet skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling?