Spørsmål
Ketil Kjenseth (V): Migrasjon er en global utfordring som i disse dager siger inn i selv de minste norske kommuner, ja sågar helt til fjells og inn i våre nasjonalparker. Flott natur kan være bra for kropp og sjel, men for mange av de nyankomne, som har vært på flukt og har undertrykt både sykdom og overgrep, venter ulike helseutfordringer. For norsk helsesektor venter kapasitetsutfordringer.
En nylig publisert kommentar i The New England Journal of Medicine beskriver mottaket på jernbanestasjonen i München med opptil 20 000 ankomster i løpet av en helg, altså litt mindre enn det antallet vi har tatt imot i Norge på ti måneder. Her fant man enkelte tilfeller av torturerte flyktninger, enkeltsykdommer som diabetes, astma og ubehandlede skader, mange traumatiserte barn og mange som var dehydrert. En må anta at det samme sykdomsbildet gjenspeiles i befolkningen som kommer til Norge – en relativt frisk befolkning som ikke medfører særlig smittefare, som er trøtt, uttørket og med spredte somatiske sykdommer, men som i ulik grad er traumatisert av opplevelser av vold eller av frykt og usikkerhet etter lang flukt.
Helsedirektoratet har gitt råd om undersøkelse av tarmparasitter, syfilis, hepatitt C ved ankomst i tillegg til tuberkulose og MRSA-virus. Det nye mottakssenteret i Råde har betydelig kapasitet for somatiske undersøkelser. Tilsvarende planlegges forhåpentlig ved Storskog og vil avhjelpe en allerede presset kapasitet ved sykehus og i enkelte kommuner.
Hvordan vil statsråden følge opp at den psykiske helsetilstanden blir kartlagt og fulgt opp på linje med den somatiske helsa til nyankomne flyktninger og migranter?