Spørsmål
Ola Elvestuen (V): I vår ble det klart at Norge har som ambisjon å tilslutte seg EUs klimarammeverk, noe som vil sikre 40 pst. kutt i klimagassutslipp fram mot 2030. Det er bra. Det er også den målsettingen Norge har meldt inn til FN i forkant av klimatoppmøtet i Paris – som jo skal gjennomføres, til tross for terrorangrepet sist fredag.
Men for at EU skal nå sine ambisjoner innen 2030, må man trolig bygge på en rekke eksisterende direktiver som Norge ikke har implementert ennå, som f.eks. energieffektiviseringsdirektivet fra 2012 og revidert bygningsenergidirektiv fra 2010. Direktivene er i tråd med allerede uttalt politikk på området, og Norge vil ha rom for tilpasninger. Direktivene skal også ses på som verktøy for å oppnå viktige mål i Norge og EU innen energieffektivisering. For eksempel har statsråd Tord Lien uttalt at et nasjonalt tallfestet mål for energieffektivisering vil bli lagt fram i energimeldingen som forventes våren 2016.
Et nasjonalt mål for energieffektivisering skisseres også i energieffektiviseringsdirektivet fra 2012, men går også lenger ved at den tilhørende handlingsplanen for energieffektivisering og en langsiktig strategi for å mobilisere investeringer i rehabilitering av bolig, næringsbygg og offentlige bygg skal legges fram. Direktivet innebærer at statlige bygg som regjeringsbygg, høyskoler, tinghus etc. rehabiliteres til høy energistandard. Det er viktig at staten blir en foregangsaktør her.
Et annet eksempel på at direktiver bidrar til Norges mål, er gjennom revidert bygningsenergidirektiv fra 2010. Ifølge klimaforliket skal bygg være på nesten nullenerginivå fra 2020. Ved å ta inn direktivet og ha en parallell prosess i vårt eget klimaforlik med nye energikrav til bygg ville vi kunne sikre både forutsigbarhet og like rammevilkår for norsk byggsektor. Mitt spørsmål til energiministeren er derfor: Vil regjeringen sørge for at Norge tilslutter seg hele EUs energirammeverk, ikke bare klimarammeverket, og implementere direktivene for bygg og energieffektivisering?