Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): La meg ønske statsministeren godt nyttår. Noe av det første vi hørte på nyåret, var statsministeren som nå i helgen ga uttrykk for at hun var bekymret over utviklingen i norske lederlønninger. Det eksempelet som skremte, var USA. Jeg mener det er oppklarende og interessant at statsministeren sier dette – vi har ment det lenge – at økende forskjeller skader samfunnets evne til omstilling, og det vi trenger nå, er omstilling. Men da er spørsmålet: Er det hva statsministeren her sier som er det viktige, når hun faktisk gjør det motsatte, fører en politikk som er usosial, og som bidrar til økte forskjeller?
Å mane til moderasjon er egentlig i seg selv kostnadsfritt. Det er nødvendig når fagbevegelsen nå appellerer til moderasjon. Det skulle bare mangle at ikke lederlønninger også da følger den linjen. Men å føre en politikk mot ulikhet som monner, krever noe ganske annet. Noe av det første denne regjeringen gjorde, var å foreslå 8 mrd. kr i skattekutt, 40 000 kr mer til dem med høyest inntekter, samtidig som folk med vanlige inntekter fikk noen hundrelapper. Ledende økonomer peker på at disse grepene i svært liten grad er vekstfremmende, men de øker forskjellene målrettet. Likevel har statsministeren og regjeringen fortsatt å føre denne politikken i budsjett etter budsjett.
I høst ba vi Finansdepartementet beregne hvordan regjeringens samlede skattekutt siden 2014 fordeler seg, og de summerte skattekuttene til folk flest til 5 kr dagen, mens de som har mest, har fått over 2 000 kr ekstra hver dag. Samtidig har regjeringen kuttet i støtten til de arbeidsledige med nær 2 mrd. kr, bortfall av feriepenger, skattlegging av sluttvederlag og økt karantenetid for rett til dagpenger. Dette er politikk, og den er usosial og bidrar til økte forskjeller. Forskjellene i USA kom ikke bare fordi lederlønningene økte, men også fordi de med mest systematisk også har fått mest.
Så jeg ønsker å spørre: Mener statsministeren at denne politikken, kombinert med kutt i ytelsene til dem som står i arbeidsledighetskø – den blir lengre og lengre, dessverre – bidrar til å stå imot de kreftene som trekker mot større forskjeller og økt ulikhet, slik statsministeren ytret bekymring for sist søndag?