Spørsmål
Abid Raja (V): Mitt spørsmål går til barne- og likestillingsministeren.
I januar kom det tall fra SSB som viste at antall barn som lever under fattigdomsgrensen, har økt fra 84 000 til 92 000 bare det siste året. Statsråden har selv uttalt at dette er tall som kommer til å fortsette å stige.
Barnefattigdom er blant vår tids største samfunnsproblem. Det må bekjempes tidlig og på mange måter – det for at vi ikke skal få en vedvarende stor gruppe mennesker uten sosial mobilitet, som ikke tar utdanning, som ikke får fast jobb og som vil måtte leve med sosiale stigmaer.
Statsråden oppnevnte i fjor et utvalg som bredt skal gå gjennom barnefamilievelferdsordninger. De økende forskjellene viser at mange av ordningene ikke fungerer etter det som opprinnelig var intensjonen. Hva er målet med å bruke så mange ressurser på barnefamiliene? Det er vel ikke å skape økonomiske incentiver kun for enkelte typer familiekonstellasjoner? Det er vel heller ikke å kaste penger etter dem som allerede har mer enn nok? Målet bør være å gi alle barn de samme muligheter og sørge for at man ikke allerede i barnets første leveår konstruerer utenforskap som aldri går over.
Statsministeren sa i sin tale til Høyres landsmøte at barnehage gir størst gevinst for barn fra vanskeligstilte familier. Hun oppfordret kommunene til å banke på dørene til familiene som ikke benytter barnehageplass. Barnehagen fungerer nemlig som utviklings- og integreringsarena, hvor barn får lære språk og sosiale ferdigheter – en trygg base som gir stabilitet til barn som har det ustabilt hjemme.
Regjeringen bruker ofte begrepet «tidlig innsats». I de aller første leveårene legges viktige premisser for hvordan resten av livet blir. Derfor er det et paradoks at vi bruker store summer på ordninger som kontantstøtte og barnetrygd og smører dem tynt utover, slik at alle får litt, men få får akkurat det de virkelig trenger.
Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Vil statsråden vurdere å inntektsdifferensiere noen universelle støtteordninger til barnefamilier, f.eks. barnetrygden, og erstatte dem med målrettede tiltak som gratis full barnehageplass til alle barn fra lavinntektsfamilier – også i de yngste aldersgruppene?