Spørsmål
Terje Aasland (A): Statsbudsjettet har medført en betydelig klimadebatt. De færreste er fornøyde, og det er kanskje ikke til å undre seg over. Det er manglende vilje til å foreslå konkrete tiltak som bringer klimagassutslippene ned, i det statsbudsjettet som foreligger.
Skal vi kunne nå Paris-målet om 40 pst. utslippskutt innen 2030, er det sånn at det haster. Tiltakene bør vedtas i løpet av denne stortingsperioden hvis vi skal unngå kritiske handlinger. Arbeiderpartiet la derfor i februar fram over 40 klimaforslag i Stortinget. I klimapakken i vårt alternative budsjett følger vi nå opp med flere tiltak som må til for å nå Paris-målet, og som kan innfri våre forpliktelser.
Jeg har ofte utfordret klima- og miljøministeren til å komme med konkrete tiltak, slik at Norge kan redusere klimagassutslippene med 40 pst. innen 2030. Klimaministeren har kontinuerlig bedt oss om å vente på EU. Da stortingsflertallet i 2015 vedtok felles gjennomføring med EU, ble Stortinget forespeilet at den bilaterale avtalen mellom Norge og EU ville være på plass i løpet av 2016. Nå er det klart at dette vil drøye, i hvert til 2017, mest sannsynlig til 2018. Men så lenge er det ikke klokt å vente. Det vil ta tid før nye tiltak virker, og derfor må vi starte nå. Det er bare 13 år igjen til 2030, med andre ord: Det haster.
Klimaministerens strategi er åpenbar: å vente seg fram til utslippskutt. Mitt spørsmål blir derfor: Deler statsministeren troen på at Norge best når Paris-målet ved å vente til EU har forhandlet seg fram til enighet om innsatsfordelingen mellom EU-landene, før en fremmer konkrete og tilstrekkelige tiltak?