Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): Statsministeren deltok i går i høringen om regjeringens alvorlige svikt i arbeidet med å sikre vitale bygg og anlegg mot terror og andre trusler. Riksrevisjonen kom i 2015 til at det forelå svært alvorlige mangler, og at det var svært alvorlig at verken politiet eller Forsvaret, sammen eller hver for seg, var i stand til å sikre offentlige bygninger godt nok. «Svært alvorlig» i Riksrevisjonens ordbruk betyr at liv og helse er i fare.
Nå vil høringen avdekke hva som har skjedd, og ikke skjedd, og den skal oppsummeres. Vi, her, må forstå hvorfor, og man har grunn til å spørre om de manglene som er avdekket, nå er rettet opp, slik at vi har grunn til å føle oss trygge på at situasjonen ikke er «svært alvorlig».
Da går vi tilbake til 2012–2013 og tiden etter 22. juli og Gjørv-kommisjonen, en kommisjon som i full åpenhet avdekket hva som var utfordringene – det var ærlig og til tider brutalt – som fikk vedtatt instrukser og planer for å rette opp. Erna Solberg snakket da om betydningen av å ha gjennomføringskraft i beredskapsarbeidet.
Det er dette det er interessant å se på nå. Den 9. mars 2013 sa Erna Solberg at hun ville opprette en beredskapsfunksjon på Statsministerens kontor, fordi «landets øverste politiske leder til syvende og sist sitter med ansvaret for Norges beredskap» – til syvende og sist. Til VG sa Erna Solberg:
«Erfaringen fra 22. juli-kommisjonens arbeid viser at dette trengs. Man trenger en statsminister som har styringen i disse sakene.»
Mitt spørsmål til statsministeren er, helt konkret: I lys av hva vi hørte i går, om forholdene i oppfølgingen av dette arbeidet og situasjonen i de to departementene, vil statsministeren si at hun i disse sakene hadde styringen?