Munnleg spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til arbeids- og sosialministeren

Om hvorvidt arbeidsministeren ser at det i praksis blir umulig å opprettholde norske lønns- og arbeidsvilkår når det er fritt fram for å importere arbeidskraft fra land der pris- og lønnsnivå og boligkostnader er en brøkdel av nivået i Norge

Datert: 28.11.2018
Svart på: 28.11.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): La oss snakke om elefanten i rommet, det som Arbeiderpartiet ikke nevnte, nemlig EØS-avtalens frie flyt.

Statsråd Hauglie har nå bedt arbeidsgiverne om å ringe til Nav før de ringer til Polen når det er behov for arbeidsfolk. Etter finanskrisen og oppgangen da gikk andelen ansatte med norsk bakgrunn ned, mens antall sysselsatte fra Øst-Europa økte med 90 000 personer. Dette skjedde ikke fordi arbeidsgiverne hadde glemt telefonnummeret til Nav. Dette skjedde fordi mange arbeidsinnvandrere har langt dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. De er kort og godt billigere. Det gir bedriftene som bruker dem, en konkurransefordel. Derfor ringer arbeidsgiverne til Polen og ikke til Nav.

Dette er også grunnen til at store deler av fagbevegelsen nå er imot EØS-avtalen. Det er ikke fordi de, eller Rødt, er imot arbeidsinnvandring. Norge har i over 60 år levd godt med et grenseløst arbeidsmarked i Norden, som har fungert fordi arbeidsinnvandringen har skjedd mellom land med noenlunde lik levestandard og noenlunde like lønns- og arbeidsvilkår.

Dagens arbeidsinnvandring fra fattige land i Øst-Europa er noe helt annet. Nå har arbeidsgiverne en nær uendelig tilgang på arbeidsfolk som er lettere å utnytte.

Ser arbeidsministeren at det i praksis blir umulig å opprettholde norske lønns- og arbeidsvilkår når det er fritt fram å importere arbeidskraft fra land der pris- og lønnsnivå og boligkostnader er en brøkdel av nivået i Norge, og at dette er grunnen til at arbeidsgiverne nettopp ringer til Polen og ikke til Nav, som ministeren nå har bedt dem om å gjøre?


Les heile debatten