Spørsmål
Jon Engen-Helgheim (FrP): Dette spørsmålet går også til justisministeren, og det gjelder et punkt som står i Granavolden-plattformen, som handler om en engangsløsning for lengeværende, ureturnerbare eldre asylsøkere. Dette var et kompromiss som var blitt forhandlet fram, og det er blitt knadd også i ettertid og har gått litt ut over det som egentlig lå i det opprinnelige punktet i Granavolden-plattformen.
Hele begrunnelsen for at de som ønsker en sånn engangsløsning, eller et sånt amnesti, vil ha det på plass, er at disse asylsøkerne ikke kan returneres med tvang, og at man da bør finne en annen løsning. Det er argumentet. Da er det slik at i både Granavolden-plattformen og i all debatt rundt dette skulle dette rammes inn til bare å gjelde ureturnerbare asylsøkere. Nå er det sendt ut på høring, og det som står i høringsforslaget, er at ordningen ikke skal gjelde for dem som allerede er returnert. Det vil da høres ut som om den vil gjelde for returnerbare som bare ikke er returnert ennå.
I samme omfang klarte departementet også å sende ut en instruks om å stanse returer som kunne ha blitt omfattet av ordningen. All den tid ordningen ikke skal omfatte dem som kan returneres, må vel det være den største selvmotsigelsen iallfall jeg har hørt om: at man stanser returer av ureturnerbare.
Derfor har jeg litt behov for å bli opplyst om dette. Kan justisministeren svare på: Hvorfor var det behov for å stanse returer av ureturnerbare? Og er det slik at regjeringen nå har utvidet ordningen til å gjelde personer som myndighetene kan returnere?