Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): I går besøkte jeg Frelsesarmeen og Røde Kors her i Oslo. Hos Frelsesarmeen forteller de at det daglig kommer foreldre leiende med små barn og spør om hjelp til å skaffe mat og penger til å betale regninger. Hos hjelpetelefonen til Røde Kors forteller de om ungdom som ringer inn, med store problemer, inklusiv selvmordstanker, og fortellinger om alt fra overgrep til ensomhet. Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker har over 80 pst. færre henvendelser, og en kilde i politiet forteller at når det gjelder arbeid med vold i nære relasjoner, er det et fall i etterspørselen etter hjelp – det er ikke en god nyhet. Historiene bekrefter det store bildet fra rapporten til regjeringens koordineringsgruppe, som ser på tilbudet til sårbare barn og unge under pandemien. Dette er svært alarmerende. Det kan handle om 20 pst. av ungene våre – opp mot 220 000 barn og unge som er i en slik situasjon.
Dette er på en måte en varslet krise. Når man stenger ned alle arenaer for barn, fra skole til fritid, og når også statlige familievernkontorer i kommunene stenger ned, får vi en gruppe svært utsatte barn. Når man tar en beslutning med så omfattende konsekvenser – statsministeren sier de mest omfattende siden krigen – på tross av at det ikke var et smittefaglig råd, men det var en nedstengning, må vi forvente at regjeringen og ansvarlig statsråd har en plan for hvordan man skal følge opp de barna man vet er sårbare. 19. mars – en uke etter nedstengningen – vedtok et enstemmig storting at kritiske tjenester, som apparatet for særlig utsatte barn og unge, måtte sikres forsvarlig drift og finansiering.
Jeg tviler ikke på at statsråd Ropstad deler uroen for disse barn – virkelig ikke – men mitt spørsmål er: Hva konkret foretok statsråden seg i det øyeblikket man stengte ned, for å følge opp disse sårbare barna – som man visste kom til å komme – fra dag én?