Spørsmål
Per Espen Stoknes (MDG): Regjeringen la nylig fram de to viktigste meldingene dette tiåret, nemlig klimameldingen og Nasjonal transportplan. Her slås det fast at utslippene av klimagasser fra transportsektoren skal halveres innen 2030. I 2019 var utslippene på over 14 millioner tonn. Utslippene fra veitrafikk utgjorde over halvparten av dette. Klimameldingen legger derfor opp til at store deler av klimakuttene skal skje nettopp i vei.
Regjeringens hovedvirkemiddel for å kutte i utslippene er økt CO2-avgift, og det applauderer vi. Samtidig styrer de etter en politisk plattform som sier at de skal kompensere for økt CO2-avgift ved å sette ned veibruksavgiften. Så det den ene hånden tar, gir den andre tilbake. Regjeringens viktigste virkemiddel for å kutte klimagassutslippene kan med det bli betydelig svekket.
Da skulle man tro at Nasjonal transportplan iallfall ville inneholde et troverdig og konkret klimabudsjett som forteller oss hvordan regjeringen har tenkt å kutte i utslippene. I stedet får vi presentert en plan hvor klima og natur er de store taperne på grunn av en massiv motorveisatsing. Regjeringen skriver at denne transportplanen «bygger opp om ambisjonen om å halvere utslippene i transportsektoren». Tross denne ambisjonen har transportplanen vesentlige mangler i klimagassberegningene. For eksempel inkluderer de ikke utslipp fra Nye veiers motorveiprosjekter, utslipp fra anleggsfasen, materialer og arealbeslag, selv om regjeringen opplyser at nedbygging av myrer og skog kan gi store klimagassutslipp. Utslippene fra Avinors og Kystverkets investeringer og prosjekter med oppstart i andre halvdel av NTP-perioden er heller ikke inkludert.
Mitt spørsmål er: Kan statsministeren garantere at NTP samlet sett vil bidra til at vi når målet om å halvere klimagassutslippene fra transportsektoren innen 2030?