Spørsmål
Tor André Johnsen (FrP): Dette spørsmålet er til landbruksministeren.
Fram til 1996 var det et meierimonopol i Norge, hvor giganten Tine var i en særstilling. Tidligere landbruksminister Gunhild Øyangen fra Arbeiderpartiet tok grep og prøvde å endre på dette, og åpnet for at meierimarkedet skulle få konkurranse, slik at giganten Tine kunne få konkurrenter. Dette har vært viktig både for norske melkebønder, for norsk meierisektor og ikke minst for forbrukeren.
Tine har fått konkurrenter som Synnøve Finden, Q-Meieriene og Rørosmeieriet. Men selv om det har gått hele 25 år siden norske myndigheter åpnet for konkurranse innen meierisektoren, har det skjedd veldig lite, og giganten Tine er fortsatt i en helt unik særstilling.
Jeg vil anta at landbruksministeren fra Senterpartiet også er opptatt av bedre rammevilkår for meierisektoren, økt produksjon, økt videreforedling og økt konkurranse, basert på norsk melk i Norge, for det er viktig at det skal være norsk melk i Norge, produsert i Norge. Dessverre har utviklingen gått i motsatt retning. Tine flagget f.eks. ut produksjonen av jarlsbergost, noe som førte til at vi fikk en såkalt overproduksjon av melk i Norge, og melkeproduksjonen ble til og med kuttet med omtrent 100 millioner liter, selv om aktører som Synnøve Finden ønsket mer melk. Q-Meieriene og Rørosmeieriene har mistet fraktstøtten, og Synnøve Finden har vel aldri hatt noen fraktstøtte. Som Q-Meieriene nylig uttalte, er dette rett og slett krise, og Q-Meieriene varsler at de faktisk kan forsvinne. Så alvorlig er det.
Hva vil ministeren gjøre for å sørge for bedre rammevilkår, økt videreforedling av norsk melk i Norge og økt konkurranse i meierisektoren – til beste for norsk landbruk og også, selvfølgelig, til beste for forbrukeren, for deg og meg og for vanlige folk, for å bruke regjeringens terminologi?