Spørsmål
Christian Tybring-Gjedde (FrP): I USA finnes det et uttrykk som sier: «If it looks like a duck, swims like a duck, and quacks like a duck, it is probably a duck.»
I februar 1949 avga regjeringen Gerhardsen følgende erklæring:
Fremskrittspartiet har tidligere støttet denne avtalen, men etter Russlands invasjon i Ukraina har vi innsett at baseavtalen tilhører en annen tid, og at Norge har behov for å skrote det 73 år gamle vedtaket, noe vårt landsmøte har vedtatt.
Regjeringen har imidlertid valgt en annen tilnærming. Den sier at avtalen fra 1949 ligger fast, altså ingen baser i Norge. Regjeringen har samtidig fornuftig nok invitert til en permanent amerikansk tilstedeværelse på norsk jord. De amerikanske soldatene skal etablere seg på det regjeringen kaller «omforente områder». Her får amerikanske styrker rett til uhindret tilgang og bruk av fasiliteter i områder på norsk territorium som skal benyttes til militære formål. Eller, som avtalen sier:
I Wikipedia defineres en militærbase på denne måten:
Jeg forstår at det kan være krevende for en Arbeiderparti-ledet regjering å innrømme at man har valgt å endre norsk basepolitikk. Hva konkret er forskjellen på et militært omforent område og en militærbase? Eller sagt på en annen måte: Hva er det regjeringen ville tillatt på en militærbase som den ikke ville tillatt på et omforent militært område?