Vedtak 353
St.meld. nr. 12 (2004-2005) - Pensjonsreform - trygghet for pensjonene - vedlegges protokollen.
Vedtak 354
Stortinget viser til avtale om pensjonsreform inngått mellom
Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
(heretter kalt "avtalepartene") og ber Regjeringen om å iverksette
det videre arbeidet med en pensjonsreform i tråd med nevnte avtale som går fram
av det følgende:
Dagens pensjonssystem står
overfor store og økende økonomiske utfordringer gjennom svakere vekst i den
yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende
levealder. I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem for lite til arbeid og
har noen urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse av
sammenhengen mellom inntekt og pensjon og at like livsinntekter kan gi til
dels meget ulik pensjon. Det er derfor behov for en pensjonsreform.
1.
Modell for alderspensjon i folketrygden
Folketrygdens alderspensjon
skal fortsatt bestå av en grunnsikring (garantipensjon) og en inntektsavhengig tilleggspensjon.
Alderspensjonen i
folketrygden skal bygge på prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide. Det
må derfor være en sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og
pensjonsytelsen, og alle år må telle med. folketrygdens alderspensjon må ha en
god sosial profil og bidra til utjevning av inntektsforskjeller.
Avtalepartene er enige om at
utformingen av en ny alderspensjon i folketrygden skal bygge på at:
– De som har hatt liten eller ingen inntekt
skal fortsatt sikres en pensjon på nivå med dagens minstepensjon.
– De som har hatt lave inntekter skal få mer
igjen for sin pensjonsopptjening enn i dagens system, slik at det blir færre
minstepensjonister. Det betyr at de som har hatt en jevn inntekt på mellom 2 og
4 G i 40 år skal få en høyere pensjon enn med dagens folketrygd.
– De som etter 40 år i yrkeslivet har hatt
inntekter i underkant av gjennomsnittet for heltidsansatte, må ikke få en
lavere alderspensjon enn med dagens system. Det betyr at personer som har en
jevn inntekt på mellom 4 og 5 G i 40 år ikke skal ha en lavere pensjon enn de
ville ha fått med dagens folketrygd. Etter 43 år i yrkeslivet vil disse
inntektsgruppene få en høyere pensjon enn i dag.
– Omsorgsarbeid skal gi pensjonsopptjening.
Omsorgsopptjeningen skal utformes slik at alle som innfrir kravene til
omsorgsopptjening får en minste pensjonsopptjening på 4,5 G. Pensjonsopptjening
ut over minstenivået skal utformes slik at den premierer arbeidsinnsats.
Omsorgsopptjeningen skal ikke gi klare stimulanser til en skjev fordeling av
omsorgsarbeid mellom kvinner og menn. Svar på spørsmål 15 fra Arbeiderpartiet
viser eksempel på en alternativ modell for omsorgsopptjening.
– Regjeringen arbeider videre med konkrete
forslag om tilbakevirkende kraft for pensjonsopptjening for omsorgsarbeid også
i dagens folketrygd.
– Vernepliktige gis pensjonsopptjening.
– Regjeringen vurderer pensjonsopptjening for
studenter i lys av modellvalg og kommer tilbake med forslag.
– Folketrygdens ytelser under sykdom og
arbeidsledighet, herunder ufrivillig deltidsarbeidende som mottar dagpenger,
gis pensjonsopptjening på linje med lønnsinntekter.
En modell for
pensjonsopptjening i folketrygden som både har en god fordelingsprofil og som
gir pensjonsopptjening for alle årene i arbeidslivet kan uformes på flere
måter, blant annet en knekkpunktmodell
og modell med grunnpensjon og jevn opptjening av pensjonsrettigheter over
grunnpensjonen. I en knekkpunktmodell gir den laveste delen av inntekten en
høyere pensjonsopptjening som andel av inntekten enn den høyeste delen av
inntekten. Eksempler på en slik type modell finnes i svar på spørsmål 8 fra
Arbeiderpartiets fraksjon der Finansdepartementet har regnet på to varianter
av denne typen modell, modell A og B. I begge modellene gir alle år i
arbeidslivet pensjonsopptjening. Modell A gir en inntektspensjon som tilsvarer
1,7 pst. av inntekten opp til 3 G og 0,8 pst. av inntekten mellom 3 og 8 G. I
denne modellen avkortes garantipensjonen mot inntektspensjonen på samme måten
som i pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd. Modell B gir en
inntektspensjon som tilsvarer 2,3 pst. av inntekten opp til 2 G og 0,7 pst. av
inntekten mellom 2 og 8 G. Garantipensjonen avkortes fullt ut mot inntektspensjonen.
I en modell med en
grunnpensjon og jevn opptjening gir all inntekt over grunnpensjonen samme
pensjonsopptjening. Eksempler på denne typen modell er forslaget til modell D
i svar på spørsmål 23 fra Arbeiderpartiets fraksjon. I modell D får alle en
grunnpensjon tilsvarende dagens minstepensjon på 1,79 G for enslige og 1,62 G
for par, og en inntektspensjon på 0,85 pst. av inntekten ut over
grunnpensjonen.
Det gis ikke
pensjonsopptjening for inntekter over 8 G i noen av modellene.
Tabell 1 viser sammenhengen
mellom pensjon og inntekt i dagens folketrygd, modernisert folketrygd modell A,
B og D etter 43 år med jevn inntekt. Tabellen og de øvrige beregningene fra
Finansdepartementet viser at både modell A, B og D gir en bedre fordelingsprofil
enn pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd.
Tabell 1: Inntekt og pensjon med
dagens folketrygd, modernisert folketrygd modell A, B og D etter 43 år. Kroner
i hele tusen.
Inntekt
i G |
Inntekt |
Dagens
folketrygd (enslige) |
Dagens
folketrygd (gifte) |
Modernisert
folketrygd (alle) |
Modell
A (alle) |
Modell
B (alle) |
Modell
D (enslige) |
Modell
D (gifte) |
3,0 |
176 000 |
108 000 |
99 000 |
120 000 |
133 000 |
134 000 |
131 000 |
125 000 |
4,5 |
265 000 |
145 000 |
136 000 |
142 000 |
159 000 |
160 000 |
163 000 |
157 000 |
6,0 |
353 000 |
182 000 |
173 000 |
190 000 |
190 000 |
187 000 |
196 000 |
189 000 |
8,0 |
470 000 |
199 000 |
190 000 |
253 000 |
230 000 |
222 000 |
239 000 |
232 000 |
12,0 |
705 000 |
232 000 |
223 000 |
253 000 |
230 000 |
222 000 |
239 000 |
232 000 |
Regjeringen må utforme en
pensjonsmodell med en fordelingsprofil som ligger nær opp til profilen i modell
A, B og D.
Figur 1 viser
fordelingsprofilen i dagens folketrygd, modernisert folketrygd og modell A, B
og D for en enslige som har hatt en jevn inntekt gjennom 43 år.
Figur 1: Sammenhengen mellom lønn og pensjon
i dagens folketrygd, modernisert folketrygd, modell A, B og D etter 43 års
opptjening. Tall i grunnbeløp i folketrygden (G).
|
Det følger av modellene at
etter 43 år vil alle med jevne inntekter mellom 2 og 8 G få en høyere pensjon
enn med dagens folketrygd.
2.
Tjenestepensjoner
2.1 Obligatorisk
tjenestepensjon
Det innføres obligatorisk
tjenestepensjon i arbeidsforhold. Loven trer i kraft 1. januar 2006.
Ordningene utformes
innenfor Lov om foretakspensjon og Lov om innskuddspensjon.
Obligatorisk
tjenestepensjon i arbeidsforhold skal omfatte alle arbeidstakere som oppfyller
kravene til medlemskap etter Lov om innskuddspensjon og Lov om foretakspensjon.
Kravet om tjenestepensjon for ansatte som også delvis er eiere må avklares
nærmere.
Regjeringen vurderer
hvordan det kan etableres gode kontrollordninger som kan sikre at alle
bedrifter tilbyr tjenestepensjon til sine ansatte.
De obligatoriske ordningene
må utformes slik at det blir enkelt å utvide dem, slik at de ikke hindrer
videreføring av eksisterende tjenestepensjonsordninger og slik at det blir
enkelt for små og mellomstore bedrifter å opprette og administrere ordningene.
I den obligatoriske ordningen
er arbeidsgiver pålagt å betale et innskudd på minst 2 pst. av lønnen over 1 G
for den enkelte arbeidstaker. Dersom foretaket ikke velger en innskuddsbasert
ordning, skal kostnadene til premier i de andre ordningene tilsvare et innskudd
på 2 pst. av lønn over 1 G. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at
arbeidstaker i tillegg skal betale inn et innskudd eller en premie i
pensjonsordningen.
For bedrifter som hittil
ikke har hatt tjenestepensjon, kan innføringen av obligatorisk tjenestepensjon
medføre en økonomisk belastning. Regjeringen bes vurdere nærmere de økonomiske
og administrative konsekvensene for disse.
2.2
Samordning av tjenestepensjoner for flere foretak
Det må være mulig for flere
foretak å opprette en felles innkjøpsordning for tjenestepensjoner. En innkjøpsordning
kan opprettes gjennom avtale mellom foretakene eller gjennom avtaler mellom
partene i arbeidslivet.
Innkjøpsordningen kan på
vegne av medlemsforetakene inngå avtaler om kjøp av pensjonsprodukter fra
forsikringsselskaper, banker og andre tilbydere. En slik felles innkjøpsordning
må kunne omfatte både lovpålagte minimumsordninger, avtalte tilleggsytelser
for alle medlemsforetakene og tilleggsytelser som medlemsforetakene selv kan
velge om de vil ha.
Regjeringen bes komme
tilbake til Stortinget med eventuelle lovendringer som måtte være nødvendig for
å opprette slike fellesordninger, og bes særlig om å vurdere:
– en avtalt standard pensjonsordning for alle
medlemsforetakene
– felles kapitalforvaltning, rentegaranti mv.
– felles administrasjon av tjenestepensjonene
– avtaler om medregning av tjenestetid når en
arbeidstaker bytter jobb fra et medlemsforetak til et annet
– avtaler om premieutjamning knyttet til alder
og kjønn mellom medlemsforetakene
Avtalepartene har under
behandlingen av St.prp. nr. 68 (2004-2005) gått inn for at det så snart som
mulig skal åpnes for at flere foretak skal kunne opprette en felles
pensjonskasse etter modell av de interkommunale pensjonskassene.
2.3
Tilpasning av lovgivningen for tjenestepensjoner
Etter at det er vedtatt en
ny modell for folketrygdens alderspensjon, må lovverket for tjenestepensjonsordningene
tilpasses den nye folketrygdmodellen. Det vil blant annet være nødvendig å se
nærmere på hvilke konsekvenser innføring av livsløpsbasert opptjening,
delingstall og ny indeksering i folketrygden bør få for utformingen av
tjenestepensjonsordningene. Det vil også være nødvendig å se nærmere på
regelverket for midlertidig ansatte og deltidsansatte.
Det opprettes snarest mulig
et fripoliseregister, og Regjeringen vurderer hvordan pensjonsrettigheter fra
ulike ordninger kan samles.
Det åpnes for kjønns- og
aldersnøytrale premier i tjenestepensjoner i privat sektor.
2.4
Offentlige tjenstepensjoner
Tjenestepensjon tilsvarende
to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger) videreføres.
Etter at det er vedtatt en
ny modell for folketrygdens alderspensjon, må de offentlige tjenestepensjonsordningene
tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene,
men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering.
Den endelige tilpasningen
skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor.
Pensjonsordningene til
statsråder, stortingsrepresentanter mv. må tilpasses en ny folketrygdmodell.
Stortinget tar ikke nå
stilling til om forpliktelsene til Statens Pensjonskasse skal fonderes. Før
Stortinget tar stilling til fondering av Statens Pensjonskasse, må det gjøres
en grundig vurdering av blant annet utviklingen av Statens Pensjonskasse som
selskap, konkurransen om tjenestepensjonene til fristilte offentlige virksomheter,
mobiliteten i arbeidsmarkedet og mulighetene for kostnadskontroll i offentlig
sektor.
2.5
Selvstendig næringsdrivende
Enkeltmannsforetak skal
også kunne opprette en felles innkjøpsordning for tjenestepensjoner.
Det arbeides videre med
endringer i Lov om innskuddspensjon (eventuelt etter Lov om foretakspensjon)
slik at ordningene også åpnes for foretak med færre enn 2 sysselsatte.
Tilslutning til en slik ordning bør gjøres frivillig for selvstendig
næringsdrivende og andre med eierinteresser i foretak. Også for de med frivillig
tilslutning til en kollektiv tjenestepensjonsordning, må det gis større
skattemessig likebehandling med ordninger med tjenestepensjon for
arbeidstakere, blant annet med fradrag for premien i skattbar næringsinntekt.
3. AFP og tidligpensjon
Det må være en
tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de som har
hatt lave inntekter. En slik ordning må bygge videre på AFP- ordningen.
Aldersgrensen i AFP ligger
fast. Statens samlede økonomiske bidrag i AFP-ordningen videreføres. Eventuelle
endringer i AFP-ordningen kan først skje etter forhandlinger med partene ved
hovedtariffoppgjøret i 2006. Dette vil være en oppfølging av regjeringens
brev til partene i tariffoppgjøret i 1997, hvor enkelte elementer i
AFP-ordningen ble varslet revurdert i 2007.
I tillegg til at
AFP-ordningen videreføres, arbeides det videre med en allmenn fleksibel
tidligpensjonsordning i folketrygden. Stortinget tar ikke nå stilling til
hvordan et slikt framtidig tidligpensjonssystem i folketrygden skal se ut, men
ber Regjeringen komme tilbake til hvordan dette kan utformes etter at
uførepensjonen er utredet og etter at hovedtariffoppgjøret i 2006 er avsluttet.
Grunnlaget for vurderingen bør blant annet være at:
– det skal lønne seg å jobbe for de som er
over 62 år
– det skal være bedre muligheter til å
kombinere pensjon og arbeid
– den øvre grensen for pensjonsopptjening på
70 år fjernes. Særaldersgrensene i privat og offentlig sektor må vurderes.
Den alminnelige
pensjonsalderen må ikke reduseres, og arbeidstakere over 62 år må motiveres til
fortsatt arbeidsinnsats. Arbeidet med et inkluderende arbeidsliv må
videreføres så det blir mulig for eldre arbeidstakere å fortsette i jobb.
Staten må i samarbeid med partene i arbeidslivet utforme tiltak for en
seniorpolitikk som motiverer godt voksne arbeidstakere til å fortsette i
arbeid, og arbeidsgivere til å ansette og beholde disse arbeidstakerne.
4. Et bærekraftig pensjonssystem
Som et ledd i å sikre
bærekraft i pensjonssystemet innføres en ordning med levealderjustering
(delingstall) som innebærer at pensjonsalderen i folketrygdens alderspensjon
justeres med endring i forventet levealder. Den enkelte kan motvirke effekten
av delingstall ved å arbeide lenger.
Etter at pensjonsreformen
er trådt i kraft, justeres løpende pensjoner i folketrygden med et gjennomsnitt
av lønns- og prisveksten.
Opparbeidede
pensjonsrettigheter justeres med lønnsveksten. Garantipensjonen lønnsindekseres
justert for utviklingen i levealder.
5. Fondering av folketrygden
Petroleumsfondet og
Folketrygdefondet omgjøres til et pensjonsfond.
Stortinget ber Regjeringen
arbeide videre med å vurdere om pensjonssystemet bør få en mer selvstendig
rolle i forhold til de øvrige statsfinansene, og hvordan dette eventuelt kan
gjøres. Regjeringen skal også vurdere hvordan den rollen det nye
pensjonsfondet har som bufferfond for de generasjonsmessige ubalansene i
folketrygden, kan styrkes. Videre skal Regjeringen vurdere en egen
pensjonspremie i skattesystemet, som synliggjør at dette er sparing til egen
alderdom.
6. Uføre- og etterlattepensjoner
En ny uføretrygdordning
utredes nærmere av et eget utvalg, og må ses i sammenheng med tidligpensjonsordningene.
Uføretrygden skal også i
den nye ordningen justeres i takt med lønnsveksten.
Berettigelsen av en
etterlattepensjon i folketrygden vil være avhengig av om alderspensjonen i
framtiden vil bli samordnet mellom ektefeller/samboere/partnere eller ikke.
Dette spørsmålet må derfor utredes videre etter at Stortinget har tatt stilling
til ny opptjeningsmodell i folketrygdens alderspensjon.