I Stortingets møte 3. juni 2013 ble det gjort slikt
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. skal
det gjerast følgjande endringar:
Ny § 29 c skal lyde:
§ 29 c Opplysninger til bruk i læringsarbeid og
kvalitetssikring
Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte
opplysninger etter særskilt anmodning gis til annet helsepersonell
som tidligere har ytt helsehjelp til pasienten i et konkret behandlingsforløp,
dersom utleveringen er begrunnet i lærings- og kvalitetssikringshensyn.
Utlevering etter første ledd skal begrenses til
de opplysninger som er nødvendige og relevante for formålet. I pasientens
journal skal det dokumenteres hvem opplysninger har blitt utlevert
til og hvilke opplysninger som har blitt utlevert, jf. § 40.
Ny § 45 a skal lyde:
§ 45 a Epikrise
Pasienten bør gis anledning til å opplyse hvem epikrise
skal sendes til. Med mindre pasienten motsetter seg det, skal det
ved utskrivning fra helseinstitusjon oversendes epikrise til innleggende
eller henvisende helsepersonell, til det helsepersonellet som trenger
opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, og
til pasientens faste lege. Det skal også sendes epikrise ved poliklinisk
behandling eller behandling hos spesialist.
Dersom det ikke er mulig å sende epikrise samtidig
med utskrivning, skal epikrise uansett sendes innen forsvarlig tid
etter at helsehjelpen er avsluttet.
Med epikrise menes sammendrag av tilgjengelige journalopplysninger
i tilknytning til undersøkelse eller behandling av en pasient som
er nødvendige for at videre behandling eller oppfølging av pasienten innenfor
helse- og omsorgstjenesten kan skje på en forsvarlig måte. Departementet
kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten etter første
og andre ledd, herunder hvem epikrise skal sendes til, hvilke opplysninger
epikrisen skal inneholde, og når epikrisen skal være sendt.
I lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial
beredskap skal § 2-2 første ledd lyde:
Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak
og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og
omsorgstjenester eller sosialtjenester de skal sørge for et tilbud
av eller er ansvarlige for. Kommuner skal også utarbeide
beredskapsplan for sine oppgaver etter folkehelseloven kapittel
3. Beredskapsplanen skal også omfatte tjenester som etter
lov eller avtale tilbys av private virksomheter som en del av de
respektive tjenester. Det skal også i nødvendig utstrekning utarbeides
delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder.
I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling
av helseopplysninger skal det gjerast følgjande endringar:
§ 6 tredje ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om behandling
av helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre, herunder
om godkjenning av programvare og andre forhold som nevnt i § 16 femte ledd.
§ 16 femte ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om sikkerhet ved behandling av
helseopplysninger etter denne lov. Kongen kan herunder sette nærmere
krav til elektronisk signatur, kommunikasjon og langtidslagring,
om godkjenning (autorisasjon) av programvare, sertifisering og
om bruk av standarder, klassifikasjonssystemer og kodeverk, samt
hvilke nasjonale eller internasjonale standardsystemer som skal
følges.
I lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid skal
§ 13 andre ledd lyde:
Den som utfører granskingen, skal uhindret
ha adgang til å inspisere eiendom og virksomhet og til å ta nødvendige
prøver uten godtgjøring. Det kan kreves fremlagt dokumenter og materiale
og kreves foretatt undersøkelser som kan ha betydning for kommunens gjøremål
etter dette kapittel. Kommunen kan videre pålegge virksomhet
å innhente ny vurdering som nevnt i § 10 annet ledd. Omkostninger
forbundet med granskingen betales av den ansvarlige for eiendommen
eller virksomheten.
Lova tek til å gjelde frå det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen
kan setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid.
Dag Terje Andersen |
president |