I Stortingets møte 4. februar 2014 ble det gjort slikt
I almindelig borgerlig straffelov 22. mai 1902 nr. 10
skal § 152 b annet ledd nr. 2 lyde:
(2) påfører betydelig skade på et område
som er vernet etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak
som nevnt i naturmangfoldloven § 77, viltloven § 7, svalbardmiljøloven
kapittel III, lov om Jan Mayen § 2 eller lov om Bouvet-øya, Peter
I's øy og Dronning Maud Land m.m. § 2, eller
I lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt gjøres
følgende endringer:
§ 20 tredje, fjerde og nytt femte ledd skal
lyde:
Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme
gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med følgende
unntak:
a) åtejakt på rødrev, når lyskilden
er fast montert
b) ettersøk av påskutt hjortevilt
c) avliving av vilt som er fanget levende i felle
Ved ettersøk som nevnt i tredje ledd bokstav b,
har jegeren bevisbyrden for at påskytingen er lovlig. Jegeren skal
varsle politi, jaktrettshaver og kommunen om bruken av kunstig lys
før ettersøket tar til. Dersom varsling i vesentlig grad vil forsinke
ettersøket, kan begrunnet melding om slik bruk av kunstig lys sendes samme
instanser umiddelbart etter avsluttet søk.
Departementet gir nærmere forskrifter om de skytevåpen
og den ammunisjon som det skal være tillatt å bruke under jakt,
og om hvordan våpen og ammunisjon skal oppbevares og medbringes
under jakt. Videre kan departementet ved forskrift gi nærmere
bestemmelser om bruk av kunstig lys i tilfeller som nevnt i tredje
ledd. Departementet kan også ved forskrift tillate at kunstig lys
benyttes ved åtejakt på andre arter enn rødrev, ved ettersøk av
andre arter enn hjortevilt og ved avliving av vilt i andre tilfeller
enn nevnt i tredje ledd.
§ 21 annet ledd skal lyde:
Innen en avstand av 2 kilometer fra land, herunder holmer
og skjær, er det forbudt å drive jakt fra motorbåt eller annet flytende
eller svevende fartøy drevet med motor. Dette gjelder likevel
ikke ved ettersøk av påskutt sjøfugl i sjø når fartøyets hastighet
ikke overstiger 5 knop. Jegeren har bevisbyrden for lovlig påskyting
og skal snarest varsle politi og kommunen om bruk av motor under
ettersøket. Fylkeskommunen kan for bestemte områder og
tidsrom øke eller minske avstanden.
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
gjøres følgende endringer:
§ 2-31 første ledd bokstav c skal lyde:
§ 9-13 åttende ledd skal lyde:
Gevinst ved vern av skog i forbindelse med etablering eller
utvidelse av verneområde etter naturmangfoldloven kapittel
V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, er
fritatt for skatteplikt.
I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann
skal § 20 første ledd bokstav c lyde:
I lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold skal § 9 tredje
ledd lyde:
En hund som nyttes som jakthund eller
er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte
slik det er naturlig ut fra bruksformålet, når dette ikke er i strid
med viltloven, naturmangfoldloven eller regler
om båndtvang. Det samme gjelder for trening og prøving av ettersøkshunder.
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff skal § 240 annet
ledd bokstav b lyde:
b) påfører betydelig skade
på område som er vernet etter naturmangfoldloven kapittel
V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, viltloven
§ 7, svalbardmiljøloven kapittel III, lov om Jan Mayen § 2 eller
lov om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. § 2.
I lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk skal § 2 annet
ledd lyde:
Lova gjeld sjølv om eit område er verna
etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som
nemnt i naturmangfoldloven § 77, eller i plan etter plan-
og bygningslova er lagt ut til andre formål enn landbruk, så sant
ikkje anna følgjer av verne- eller planvedtaket eller av forskrifter
knytt til vedtaket.
I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning
av grunn og naturressurser i Finnmark fylke skal § 19 lyde:
§ 19 Nasjonalparker på Finnmarkseiendommens grunn
Grunn som Finnmarkseiendommen eier, kan legges ut som nasjonalpark
etter reglene i naturmangfoldloven kapittel V.
Ved utformingen av bruksregler skal det legges vekt på at tradisjonell
bruk kan videreføres. Finnmarkseiendommen og bruksrettshavere som
berøres, kan kreve erstatning for økonomisk tap etter reglene i naturmangfoldloven
§ 50.
I lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift skal § 23 annet
ledd annet punktum lyde:
Motorisert ferdsel eller flyging inn
i område vernet i medhold av naturmangfoldloven
kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, skal
foregå i samsvar med fastsatte forskrifter om vern.
I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling
gjøres følgende endringer:
§ 14-1 første ledd skal lyde:
Reglene i dette kapittel gjelder for tiltak etter annen
lovgivning som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn
og for nærmere bestemte verneplaner etter naturmangfoldloven
kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven
§ 77.
§ 15-3 første ledd skal lyde:
Medfører en reguleringsplan ved bestemmelser om byggegrense
innenfor veglinjen eller av andre særlige grunner at en eiendom
blir ødelagt som byggetomt, og den heller ikke kan nyttes på annen
regningssvarende måte, skal kommunen betale erstatning etter skjønn
med mindre den erverver eiendommen i medhold av § 16-9. Det samme
gjelder hvis reguleringsplan medfører at eiendom som bare kan nyttes
til landbruksformål ikke lenger kan drives regningssvarende. Ved
regulering av naturvernområder etter loven her skal kommunen betale
erstatning etter skjønn i samsvar med naturmangfoldloven
§§ 50 og 51.
I lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og
nærliggende kommuner gjøres følgende endringer:
§ 4 annet ledd skal lyde:
I områder som er vernet etter naturmangfoldloven kapittel
V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, og
områder som er regulert til spesialområde, for eksempel til naturvernformål,
bevaring eller sikringsområde for drikkevann, eller områder som
inngår i særskilte planer eller vedtak etter § 7 første ledd nr.
3 og 4, gjelder de restriksjoner som følger av de konkrete verne-
eller planvedtak i tillegg til loven.
§ 11 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene om saksbehandling i naturmangfoldloven
kapittel V gjelder for opprettelse av friluftslivsområder.
I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
mangfold gjøres følgende endringer:
§ 14 første og annet ledd skal lyde:
Tiltak etter loven her skal avveies
mot andre viktige samfunnsinteresser.
Ved vedtak i medhold av denne loven
som berører samiske interesser direkte, skal det innenfor rammen som
gjelder for den enkelte bestemmelse legges tilbørlig vekt på hensynet
til naturgrunnlaget for samisk kultur.
§ 15 første ledd skal lyde:
Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal
følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Unødig skade og lidelse
på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Likeledes
skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås.
§ 47 femte ledd skal lyde:
Beslutninger om å iverksette skjøtselstiltak etter første
og andre ledd er ikke enkeltvedtak
Nåværende femte ledd blir til nytt sjette ledd.
§ 70 første ledd skal lyde:
Dersom det viser seg at tiltak i samsvar med loven eller
vedtak i medhold av loven medfører vesentlige uforutsette konsekvenser
for naturmangfoldet, skal den ansvarlige treffe rimelige tiltak
for å avverge eller begrense skader og ulemper.
§ 77 første ledd annet punktum skal lyde:
§§ 47 og 48 gjelder også for eldre vernevedtak.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette
i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Olemic Thommessen |
president |